Scenenekt på sosiale medier: De nye portvaktene

Abstract

I denne studien skal jeg ta for meg problematikken med scenenekt på sosiale medier. Scenenekt er når aktører, spesielt sosiale medieselskaper nekter personer eller grupper å dele informasjon eller ideer på sine plattformer. Det har de siste årene blitt et viktig verktøy for de sosiale medieselskapene for å hindre uønskede ytringer og innhold. Den mest kjente personen som ble scenenektet er tidligere president Donald Trump, som ble scenenektet av Twitter og Facebook fordi han ba sine følgere om å storme USAs kongressbygning 6. januar. Selv om mange mente dette var en riktig avgjørelse, belyser denne hendelsen hvorfor scenenekt som tema er viktig å diskutere. Jeg har undersøkt dette fenomenet i lys av fire vurderingskriterier. Det første kriteriet handler om ytringsfrihet. Her ser jeg på argumentene for og imot scenenekt, og sosiale mediers plass som arena for samfunnsdebatt. Det andre kriteriet handler om hvordan vi definere de sosiale medieselskapene, og hvorfor dette er viktig med tanke på autoritet og ansvarliggjøring av scenenekt. Tredje vurderingskriteriet handler om falske nyheter. Hvordan påvirker falske nyheter brukere på sosiale medier, og hvordan har scenenekt bidratt til å forhindre dette. Det fjerde kriteriet tar for seg den politiske aktivismen på sosiale medier. Det viser seg at politisk aktivisme varierer ut ifra personer tilknyttet venstre og høyresiden av det politiske spekteret, og at høyresiden har hatt en negativ utvikling under nåværende situasjonen. Jeg viser også hvordan algoritmer opptrer som de nye portvaktene. Jeg kommer fram til at scenenekt har fordeler og ulemper, men at den nåværende situasjonen ikke er bra for journalistikken og samfunnsdebatten. Scenenekt kan være en et bra redskap til å forhindre uønskede ytringer, men den har også bidratt til å skape et mer polarisert samfunn. Den har også vært med på å isolere en del av samfunnsdebatten, slik at pluralisme har blitt vanskeligere i den politiske diskusjonen. Jeg konkluderer med at sosiale medieselskaper som nå er definert som teknologiselskaper, må klassifiseres som medieselskaper og deres makt til å scenenekte må begrenses ut ifra de fire vurderingskriterier.

In this study, I will address the issue of deplatforming on social media. Deplatforming is when actors, especially social media companies, refuse individuals or groups to share information or ideas on their platforms. In recent years, it has become an important tool for social media companies to prevent unwanted content. The most famous person who was deplatformed is the former president of the USA, Donald Trump, who was deplatformed by Twitter and Facebook after he asked his followers to storm the US Capitol building on January 6. Although many thought this was the right decision, this incident sheds light on why deplatforming as a topic is important to discuss. I have examined this in the light of four assessment criteria. The first criterion is about freedom of expression. Here I look at the arguments for and against deplatforming, and the place of social media in society. The second criterion is about how we define social media companies, and why this is important in terms of authority and accountability for deplatforming. The third assessment criterion is about fake news. How does fake news affect social media, and how has deplatforming helped to prevent this. Fourth criteria address political activism on social media. It turns out that political activism is very different on the left and right of the political spectrum, and that the right has had a negative development under the current deplatforming situation. Here I will also take a closer look at algorithms as the new gatekeepers of information. I come to the conclusion that deplatforming has advantages and disadvantages, but that the current situation is not good for journalism and the public discourse. Deplatforming can be a good tool to prevent unwanted content, but it has also helped to create a more polarized society. It has also helped to isolate a part of society, so that pluralism has become more difficult in the political climate. I conclude that social media companies that are now defined as technology companies must be classified as media companies and their power to deplatforming must be limited on the basis of the four assessment criteria.