I limbo mellom lim & lupe: Lokalavisa – vaktbikkje eller veskehund?

Abstract

Temaet for denne oppgaven er norsk presseetikk, og forholdet mellom media og publikum. Disse faktorene står sentralt i journalistikken, men prioriteringsrekkefølgen er opp til den enkelte redaksjonen. Pressen har enorm makt – men også stort ansvar. Det er mediehusene, med redaktøren i spissen, som setter dagsordenen og i stor grad bestemmer hvilke saker som hvermannsen diskuterer over lunsjbordet. Her til lands finnes det mer enn 200 mediebedrifter, som gjennom Vær Varsom-plakaten (VVP) og Redaktørplakaten forplikter seg til å drive journalistikk på en ansvarlig, sannferdig og hensynsfull måte. Det etiske rammeverket skal både støtte opp om demokratiske prinsipper, verne kildene og sikre en uavhengig presse. Loven er lik for alle – uavhengig av om man representerer VG eller bygdebladet med 1200 abonnenter.

Formålet med undersøkelsen som presenteres i denne oppgaven, er å se om det finnes en sammenheng mellom «journalistisk kvalitet» og publikums reaksjonsmønster. Her settes by og land opp mot hverandre. Kan det være slik at lokalavisa som format krever at journalistene er mer skjerpa, stiller mindre kritiske spørsmål og jobber mer aktivt for å unngå etiske blemmer? Har riksmediene en tendens til å gå lengre i sin journalistikk, og samtidig slippe unna med det? Gir bygdefolket sine journalister mer slingringsmonn, eller er veien til Pressens Faglige Utvalg (PFU) proporsjonal med veien inn til lokalredaktørens kontor?

Oppgaven gir et glimt inn i PFUs saksbehandling gjennom en kvantitativ analyse av innklagde saker og utvalgets uttalelse. Klagesakene er satt i system, telt og målt for at man lettere skal kunne se sammenhenger og linjer. Saksdokumentene danner videre grunnlaget for en multivariat frekvensanalyse, hvor ulike presseetiske elementer i materialet vurderes etter en skala på 1-5.

Funnene indikerer at lokalaviser klages inn omtrent like ofte som riksmedier til PFU, men at de innklagde lokalavissakene bærer preg av flere og grovere brudd på Vær Varsom-plakaten. Avhandlingen konkluderer med at det ikke finnes noe som tilsier at det skal mindre til for at lokalmediene klages inn til PFU. Oppgaven gir imidlertid ikke et fullstendig bilde med to streker under svaret, men kan bedre beskrives som en stikkprøve med utgangspunkt i 2021s første måneder.

The theme for this thesis is Norwegian press ethics, as well as the relationship between the media and the public. These factors are central to journalism, but the order of priority is up to the individual editorial staff. The press has enormous power - but also great responsibility. It is the media broadcaster, led by the editor, who set the agenda and ultimately decide which issues the puclic discusses at lunch the next day. In Norway, there are more than 200 media companies, which through the Vær Varsom poster and Redaktørplakaten commit themselves to conduct journalism in a responsible, truthful and considerate manner. The ethical framework must support democratic principles, protect the sources and ensure an independent press. The law applies to all - regardless of whether you represent national media, such as VG, or the local newspaper with 1200 subscribers.

The purpose of the survey presented in this thesis is to see if there is a connection between "journalistic quality", the audience's reaction pattern and if there is a difference between how ethics are practices in the city and the country based media. Could it be that local newspapers as a format require journalists to be more focused, ask less critical questions and work more actively to avoid ethical blemishes? Do the national media tend to go further in their journalism, and get away with it? Do the villagers give their journalists more leeway, or is the road to the Press Professional Committee (PFU) proportional to the road to the local editor's office?

The thesis provides a glimpse into PFU's case processing through a quantitative analysis of defendants' cases and the committee's statement. The complaints are set in a system, tent and measured to make it easier to see connections and lines. The case documents also form the basis for a multivariate frequency analysis, where various press ethics elements in the material are assessed according to a scale of 1-5.

The findings indicate that local newspapers are criticized as often as national media, but that the complained local newspaper cases are marked by more serious and several violations of the Vær Varsom poster. The dissertation concludes that there is nothing to indicate that the local media are being complain to PFU on poorer basis. However, the thesis does not give a complete picture with two lines below the answer, but it can better be described as a sample based on the first months of 2021.