| dc.description.abstract | På bakgrunn av omfattende og økende fokus, forskning og risiko ved klimaendringer, øker også søken etter bærekraftige løsninger for å utvinne fornybare energikilder. Det har deriblant vært en økt utbygging av vindkraft i Norge de siste årene. Dette har imidlertid blitt møtt av kraftig motstand og aksjoner, samt opprettelse av organiserte motstandsgrupper, deriblant organisasjonen Motvind Norge. Denne oppgaven er en sosiologisk case-studie av denne organisasjonen, der det med utgangspunkt i data innhentet fra intervjuer og ulike nettsider, undersøkes hvordan motstandsgruppen arter seg i det sosiologen Habermas kaller det demokratiske maktkretsløpet. Følgelig er den overordnede problemstillingen «hvordan kan vi forstå organisert motstand mot vindkraft i lys av Habermas´ teori om det demokratiske maktkretsløpet?».
Det som startet som individuell misnøye og ustrukturerte opptøyer mot vindkraft utviklet seg til et fellesskap med en organisert motstand bygget på kunnskap og kompetanse. Motforestillingene bunner i en oppfatning av manglende medvirkningsprosesser, utilstrekkelig beslutningsgrunnlag og feilaktig bruk av lovverket. Spesielt peker medvirkningsmekanismene seg ut som et sentralt dilemma i konflikten, der det ikke har blitt lagt til rette for en tilfredsstillende inkludering av borgere og berørte parter. Gjennom diskusjon, meningsutveksling og påvirkning har Motvind Norge vært en faktor i en markant holdningsendring til vindkraft hos opinionen. Organisasjonen har også oppnådd flere gjennomslag på lokalt nivå med gode samarbeid med kommuner. Det arter seg likevel utfordringer for gjennomslag på det nasjonale plan. Det kan dog observeres endringer ved at overordnede myndigheter har konkludert med at konsesjonsprosesser må endres med strengere krav, økt kunnskapsgrunnlag i beslutningsprosessen og økte medvirkningsmuligheter for borgere.
Med bakgrunn i funnene, kan vi observere hvordan individer og motstandsgrupper, på tross av strukturelle begrensninger i medvirkningsmuligheter, kan endre overordnede strukturer gjennom det demokratiske maktkretsløpet, ved å benytte seg av kommunikativ handling. Slik deliberativ og informasjonsspredende handling kan føre til en bredere, mer opplyst debatt og dermed et mer tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag. Gjennom samskapende relasjoner og prosesser mellom parter med ulike oppfatninger og erfaringer kan man komme frem til nye situasjonsforståelser og løsninger partnere kan enes om. | |
| dc.description.abstract | Because of the comprehensive and increasing focus, research and risks linked to climate changes, the search for sustainable solutions to extract renewable energy sources is also increasing. Among others, there has been an increased development of wind power in Norway in recent years. However, this has been met by strong resistance and actions, as well as the establishment of organized resistance groups, including the organization Motvind Norge. This thesis is a sociological case study of this organization, where it is examined how the resistance group behaves and develops in what the sociologist Habermas refers to as the democratic cycle of power. The analysis is based on data obtained from interviews and various websites. The thesis, therefore, seeks to answer the following research question; “how can we understand organized resistance to wind power in the light of Habermas´ theory of the democratic cycle of power?”.
What started out as individual dissatisfaction and unstructured uprising against wind power, developed into a community with an organized resistance built on knowledge and competence. The counter-perceptions are based on experiences of inadequate participation processes, an insufficient basis for decision-making and incorrect use of the legislation. Through discussion, exchange of opinons and influence, the organization Motvind Norge has been a factor in a distinct change in the public´s attitudes towards wind power. The organization has also achieved several breakthroughs at the local level with positive cooperations with municipalities. At the national level, though, there are some challenges for the organization´s impact. However, changes can be observed as the federal authorities have concluded that licensing processes must be changed with stricter requirements, an increased knowledge in the decision-making process and increased opportunities for citizen participation.
Based on the findings from this thesis, we can observe how individuals and resistance groups, despite structural limitations in participation opportunities, can change structures through the democratic cycle of power, using communicative action. This kind of deliberative and discussive interaction can lead to a broader, more informed debate and thus a more satisfactory basis of knowledge. Through co-creative relationships and processes between parties with different perceptions and experiences, one can arrive at new situational understandings and solutions the parties can agree on. | |
