En tekstanalyse av Resett: Språklige virkemidler, innhold og islamkritikk hos det mest omtalte og kritiserte alternative medie i Norge.

Abstract

I denne oppgaven har jeg valgt å se nærmere på det alternative norske medie og nettavisen Resett. Nettavisen har skapt mye følelser, engasjement og irritasjon, og har fått mye kritikk for å fremme hat mot Islam, bruke hatefull retorikk, og ved bruken av vinklinger, fyre opp til debatt og hat i kommentarfeltene deres. Problemstillingen min har gått ut på å bruke tekstanalyse for å se nærmere på Resett sine språklige virkemidler, retorikk og vinklinger. I hovedsak er det en tekstanalyse av innholdet deres, med utgangspunkt i få utvalgte artikler. Jeg har sett på hvordan de omtaler Islam i kommentarartikler, samt sett nærmere på de mer vanlige nyhetsartikler. I tillegg til å se på vinklingen de bruker på Facebook-siden deres. Jeg fant en klar bruk av negative ord og vinklinger i forhold til Islam og muslimer under tekstanalysen. Språket de bruker på sosiale medier, tilsier at de ønsker å fyre opp til debatt. Men om innholdet jeg har analysert, kan oppfattes som hatefull retorikk, er et spørsmål som ble vanskelig å svare på, da det kan oppfattes ulikt fra gruppe til gruppe, og ut i fra egen moral og verdenssyn. Det handler om tekst i kontekst. Dette ble også konklusjonen min. At det ble vanskelig å kunne si om innholdet egentlig er hatefullt. Det er nok mer på grensen, men gjerne ikke helt over den.

In this thesis, I have chosen to take a closer look at the alternative Norwegian media and the online newspaper Resett. The online newspaper has created a lot of emotion, engagement and irritation, and has received a lot of criticism for promoting hatred against Islam, using hateful rhetoric, and by using angles, fueling debate and hatred in their comment fields. I have used text analysis to take a closer look at Resett's linguistic tools, rhetoric and journalistic angels. It is mainly a text analysis of their content, based on a few selected articles. I have looked at how they mention Islam in commentary articles, as well as looked more closely at the more common news articles. In addition to looking at the angle they use on their Facebook page, I found a clear use of negative words in relation to Islam and Muslims during the text analysis. The language they use on social media indicates that they want to fuel debate. But whether the content I have analyzed can be perceived as hateful rhetoric, is a question that became difficult to answer, as it can be perceived differently from group to group, and from own morals and worldview. It's about text in context. This was also my conclusion. That it became difficult to say whether the content is really hateful.