Sanering og samstyring: ei prosjektgruppes arbeid med å restaurere forurenset havbunn

Abstract

Denne oppgavens formål har vært å studere organiseringen av ei prosjektgruppe, som ble opprettet for å arbeide med restaurering forurenset havbunn i Stavanger. Den består av medlemmer fra en rekke statlige styringsnivåer, og er ledet av en prosjektleder fra Stavanger kommune. Jeg valgte styringsteorien samstyring for å belyse prosjektgruppas interne organisering, og endte opp med problemstillingen «I hvilken grad preger samstyring arbeidet med havbunnsrestaurering i Stavanger kommune?». For å svare på problemstillingen gjennomførte jeg kvalitative intervjuer med sentrale medlemmer av prosjektgruppa, og innhentet relevante dokumenter. Resultatene fra datainnsamlingen viste at prosjektgruppas organisering stemte godt overens med kjennetegnene på samstyring, og videre at organiseringen var hensiktsmessig for å nå prosjektgruppas mål. For å få løst en så omfattende utfordring som å restaurere forurenset havbunn, viste det seg fordelaktig med den typen samarbeid som beskrives i samstyringsteorien. Prosjektgruppa så også ut til å godt håndtere de utfordringene som vanligvis er knyttet til samstyring, ved å sikre demokratisk forankring, fagbasert diskusjon og konsensus rundt ønsket måloppnåelse.

The purpose of this paper has been to study the organzing of a project group, which was established in order to redevelope contaminated seabed in Stavanger. The group consists of members from different governmental levels, and is led by a projet leader from the Stavanger municipality. I chose governance-theory to describe the inner organization of the project group, and ended up with the following research question: "To what degree is the decontamination of the seabed in the Stavanger municipality characterized by governance?" In order to answer this research question, I conducted qualitative interviews with central members of the project group, and retrieved relevant documents. The results from the data gathering showed that the project groups organization was in accordance with the characteristics of governace, and that this form of organizing was benificial in order to reach the goals of the group. To achieve something as challenging as the restoration of the seabed, the collaboration which is described in governance showed to be helpful. The project group also seemed to manage the usual challenges associated with governance, by ensuring a democratic foundation, professional deliberation and consensus concerning its goals.