| dc.description.abstract | Kvinner har i mange tiår kjempet for bedre rettigheter og økt likestilling (Lønnå, 2003). I dagens familiepolitikk er det nå ønskelig at kvinner skal delta i arbeidslivet, men samtidig bidra til å tilfredsstille familiens behov (Ellingsæter, 2018 a).
I denne oppgaven har jeg jobbet ut fra problemstillingen: «Hvordan opplever småbarnsmødre samfunnets forventninger om arbeidsdeltakelse?»
Oppgaven er basert på syv intervju med småbarnsmødre som arbeider i bank eller barnehage. Gjennom intervjuene har jeg blitt kjent med deres erfaringer med kombinasjonen jobb og hjem og de utfordringene de har.
Mine informanter opplever den tildelte permisjonstiden som for kort. De syns det er vanskelig å gå tilbake til jobb etter 7-8 måneders permisjon. Ut fra deres økonomiske handlingsrom og arbeidsvilkår organiserer de omsorg for barna på ulike måter. Informantene som jobbet i barnehage praktiserte et «ordnet løp» (Stefansen & R. Farstad, 2008) der de benyttet seg av standardløsningen som er tildelt, til tross for de flestes ønske om å forlenge permisjonen. Informantene som jobbet i bank benyttet seg av ulønnet permisjon for å forlenge tiden hjemme. Deres praktisering minner mer om «et skjermet rom» (Stefansen & R. Farstad, 2008) der de føler et behov for å skjerme barna fra barnehagehverdagen før de har utviklet visse grunnleggende egenskaper.
Informantene syntes det er krevende å kombinere fulltidsjobb med familielivet. De opplever det travelt og stressende, spesielt morgen og ettermiddag. De ønsker å jobbe redusert for å kunne få mer tid hjemme og mindre stress når barna er små. Ideelt for de fleste er kortere arbeidsdager. Dette lar seg ikke gjøre i barnehagen. Ønsket om redusert arbeidsmengde er vanskelig å få til for de bankansatte. Arbeidskulturen i banken er preget av en holdning om dedikasjon til arbeidsoppgavene.
Økonomi er en viktig faktor som de fleste opplever som vesentlig for hvilket handlingsrom de har til å redusere stilling. Når vi lever i et samfunn der det er lagt opp til toinntektsfamilier er det vanskelig å leve på bare en lønn (Fraser, 1994).
Fleksitid og hjemmekontor oppleves som et hjelpemiddel for å lette balansen mellom jobb og hjem, men kan også bli en byrde som gjør skillet mellom jobb og hjem vanskeligere. | |
