| dc.description.abstract | I Norge har fosfor skapt store problemer med eutrofiering. Ett av de tiltakene som har blitt gjennomført var å lage konstruerte våtmarker som skal hindre fosfor å ende opp i innsjøer. Mye forskning har hatt fokus på retensjon av partikulær fosfor og total fosfor, mens det finnes lite god forskning på retensjonen av biotilgjengelig fosfor.
Hovedfokuset i denne oppgaven har vært å utvikle en metode som er mer effektiv og som gjør det enklere å måle biotilgjengelig fosfor. Hypotesen i dette arbeidet er at våtmarken har en positiv effekt på biotilgjengelig fosfor. Det ble tatt en ukeblandprøve med delprøver hver 2. time av inn- og utløp på 9 uker i en periode fra mars til juni. Prøvene ble kjemisk analysert hver uke for totalt fosfor, ortofosfater og partikulær fosfor.
Resultatet av den kjemisk analyse er oppgitt med standardfeil. Test innløp hadde et gjennomsnitt av total fosfor (TP) på 295,62 ± 51,03 μg P/l, total reaktiv fosfor (TRP) på 161,67 ± 34,54 μg P/l, total løst fosfor (TDP) på 163,74 ± 45,50 μg P/l, og partikulær fosfor (PP) på 131,87 ± 41,12 μg P/l. Test utløp hadde et gjennomsnitt av TP på 148,58 ± 50,36 μg P/l, TRP på 58,04 ± 8,32 μg P/l, TDP på 122,98 ± 49,80 μg P/l og PP på 25,70 ± 6,89 μg P/l. Dette gav en retensjon i Leikvollbekken av TP på 50%, 64% retensjon av TRP (hovedsakelig ortofosfater) og 81% retensjon av PP.
Samtidig med de kjemiske analysene ble det kjørt en egenutviklet algetest for å kunne se differansen mellom inn- og utløp av våtmarken for biotilgjengelig fosfor. En brønnplate-metode for algevekstmåling ble utviklet som del av arbeidet. Ved å bruke en mikroplateleser kan en måle algevekst ved å se på endring i klorofyll fluorescens over tid. Denne metoden er rask, enkel, kostnadseffektiv og er presis. I stedet for å bruke standardalger ble det valgt å bruke stedbundet alger fra teststedet, Store Stokkavannet. Det gir enkel tilgang til alger og en vet de vil representere algevekstpotensialet for den aktuelle vannressursen. I tillegg vil det også følge med andre mikroorganismer som er med på å gjøre potensiell biotilgjengelig fosfor biotilgjengelig for alger. Det ble kjørt to parallelle tester, en der det ble nyttet et alge-inokulum direkte fra innsjøen og et alge-inokulum som ble forkultivert i laboratoriet før test.
Tester som inneholdt forkultiverte inokulum gav best utslag. Test 1 og 2 ble utelukket fra resultatet siden de ikke hadde utslag på positiv kontroll, og for høyt utslag på blank prøve. Det viste tydelig at det ikke var optimale forhold i testen. Det ble gjennomført endringer mellom test 2 og 3, og test 3 til 7 gav en god kontinuitet. Testen viste tydelige parameter med høy positiv kontroll og lav blank på alle testene. Dette tilsvarer godt hva en vil forvente av en batchkultur. Inokulumet direkte fra innsjøen gav ikke forventet resultat og hadde ingen kontinuitet i testene. En kunne se et utslag på test innløp som høyeste parameter og veldig varierende utslag på de andre parameterne.
Med utgangspunkt i at test 3-7 med forkultivert inokulum var valide ble differansen av biotilgjengelig fosfor beregnet ut fra disse 5 testene. Resultatene er oppgitt med et 95% konfidensintervall. Test innløp hadde et gjennomsnitt på 2 273 469 ± 1 358 468 celler/ml. Test utløp hadde et gjennomsnitt på 1 038 976 ± 568 372 celler/ml. Det vil si at det er et gjennomsnitt på 54 % flere celler i innløpet enn i utløpet av våtmarken. Dette gir en sterk indikasjon på at det er en positiv retensjon av biotilgjengelig fosfor i perioden mars til juni.
For å se på sammenhengen mellom biotilgjengelig fosfor og de kjemiske analysene så må en kun se på det gjennomsnittlige resultat av de kjemiske analysene gjort ved algetest 3-7 (uke 14 – 20). Resultatet fra disse 5 testene viser at våtmarken hadde en retensjon av TP på 77%, retensjon av TRP var på 79% og retensjon av PP på 87%. TRP består i hovedsak av ortofosfater og er lett tilgjengelig for alger, og viste en høy differanse mellom inn- og utløp. Dersom algene kun hadde hatt tilgang til fosfor gjennom TRP skulle en ha sett en større differanse i algeveksten mellom inn- og utløp enn kun 54%. | |
