dc.description.abstract | EU motiverte for etableringen av multilaterale handelsfasiliteter etter et fall i antall nye børsnoteringer på europeiske børser gjennom 2000-tallet. Disse markedsplassene reguleres ikke etter EØS-reglementet, og kan derfor stille mildere krav for opptak til handel enn de regulerte børsene. Hensikten var å motvirke trenden ved å legge til rette for flere noteringer fra spesielt små og nye selskap, som ønskelig skulle gi positive økonomiske ringvirkninger på sikt. I Norge førte dette til etableringen av Euronext Growth (tidl. Merkur Market) i januar 2016.
I denne avhandlingen undersøker utviklingen på markedspalssen gjennom selskapenes avkastninger, og vurderer disse opp mot risiko og eksisterende litteratur om forholdet mellom børsnoteringer og langsiktig avkastning. Avkastningene vi undersøker er selskapenes underprising ved børsintroduksjon (øyeblikkelig avkastning) og langsiktig avkastning, målt ved en likevektet indeks bestående av alle selskapene på Euronext Growth.
Vi har dokumentert for en høy underprising (øyeblikkelig avkastning), som også etterfølges av en høy langsiktig avkastning. Dette er i strid med mye av den eksisterende IPO-litteraturen som har dokumentert for en negativ korrelasjon mellom disse to verdiene. Gjennom CAPM 1-faktor, Carhart 4-faktor og andre finansielle modeller har vi også målt at Euronext Growth har hatt en bedre risikojustert avkastning relativt til det norske markedet. | |