| dc.description.abstract | I denne oppgaven viser vi hvordan valutarisikoen kan kvantifiseres. Er det slik at norske oljeprodusenter er eksponerte mot valutakursrisiko og bør denne risikoen styres?
Driftsgrunnlaget for en oljeprodusent er produksjon og salg av råolje og naturgass. I forbindelse med driften av selskapet er man eksponert mot ulike markedsrisikofaktorer. De viktigste markedsrisikofaktorene er olje- og gasspriser samt rente- og valutakurser. Denne oppgaven tar for seg hvordan valutarisikoen påvirker oljeprodusentens kontantstrøm og hvordan valutarisikoen kan styres. Kontantstrømmen til oljeprodusenten eksemplifiseres i en enkel modell som viser selskapets inn- og utbetalinger. Videre utarbeides det en analyse som viser hvor usikker nettokontantstrøm er før endelig normpris er fastsatt og skattegrunnlaget er dermed ikke kjent. Innbetalingene til en oljeprodusent på norsk kontinentalsokkel (NCS) er i hovedsak i utenlandsk valuta mens drifts- og skatteutbetalingene er ofte i norske kroner (NOK). Dette gir ubalanse mellom inntekts- og kostandsvalutaen i selskapet. Styring av valutarisiko krever en solid forståelse for driverne bak risikofaktorene, og hvilke teknikker man har til rådighet for å måle og styre risikoen. Med henvisning til internasjonal litteratur på området drøftes motivene for sikring og hvorvidt sikring av valutarisiko gir økt verdi for selskapet. Vår analyse indikerer at tradisjonell valutasikring ikke reduserer risikoen for selskapet. Det som påvirker kontantstrømmen mest, er olje- og gasspriser. Videre drøftes ulike alternativer til tradisjonell valutasikring.
Oppbygging av en tilstrekkelig stor kontantbeholdning for å hindre likviditetstørke er et virkemiddel som har blitt mer populært etter finanskrisen 2008-2009. Denne strategien har også sin kostnad. Totalrisikoen til selskapet kan estimeres med en Value at Risk (VaR) modell. En parametrisk VaR modell muliggjør også dekomponering av risikoestimatet som igjen gjør det mulig å rangere risikofaktorene etter risikoestimatets størrelse. Denne metoden kan være nyttig ved valg av tiltak for å dempe porteføljerisikoen. Som nevnt ovenfor bidrar valuta lite til totalrisikoen i modellporteføljen. Ved hjelp av en multippel regresjonsmodell prøver vi å finne ut om fire utvalgte oljeprodusenter på norsk sokkel er eksponerte mot valutakursendringer. Regresjonsmodellen som i utgangspunktet kun har oljepris som uavhengig variabel, utvides med tre ulike valutapar uten at forklaringskraften blir vesentlig forbedret. | |
