«Hvordan erfarer ansatte i barnevernstjenesten og krisesenter deres samarbeid om voldsutsatte barn?»

Abstract

Målet med denne masteroppgaven er å belyse samarbeidet mellom barnevernstjeneste og krisesenter om voldsutsatte barn. Fundamentet for denne studien er sterke politiske føringer om at vold mot barn skal bekjempes på tvers av tjenester, og manglende forskning på tverretatlig samarbeid mellom disse instansene. Hensikten med oppgaven er å oppnå økt innsikt og forståelse for faktorer som innvirker på kvaliteten av et tverretatlig samarbeid mellom barnevernstjeneste og krisesenter. Fokuset i denne studien ligger dermed rundt faktorer som gjør samarbeidet vellykket, og hindrer samarbeidet.

Oppgavens kontekstuelle ramme bygger på lovverk og føringer omkring barn som er felles for både barnevernstjenesten og krisesentre. Det teoretiske grunnlaget for studien er de sentrale begrepene i denne forskningen: tverretatlig og samarbeid, forutsetninger og formålet med den type samarbeid, teorier om organisasjoner, institusjonell logikk og bakkebyråkrati, profesjonelle relasjoner på arbeidsplassen, og kommunikasjon og rolleforventninger.

Den metodiske tilnærmingen anvendt i studien er kvalitative intervjuer. Utvalget består av to ansatte fra en barnevernstjeneste, og to fra et krisesenter. Det ble gjennomført to individuelle intervjuer med barnevernstjenestens ansatte, og et gruppeintervju med ansatte fra krisesenteret. Analysen av funnene ble foretatt ved hjelp av temaanalytisk tilnærming og Perception of Interprofessional Collaboration Model. Funnene er kategorisert under to hoved- overskrifter: mulighets- og problemskapende faktorer for tverretatlig samarbeid.

Analysen viser at samarbeid mellom barnevernstjenester og krisesentre kan potensielt by på flere suksesskriterier, men også utfordringer på individ- og systemnivå. Informantene aktualiserer suksesskriterier som samarbeid på systemnivå, profesjonelle relasjoner og krisesenterets tilgjengelighet, og utfordringer som ulikt mandat mellom tjenestene- ulikt syn på samvær, syn på barn og barnevernets manglende kapasitet.

The aim of this master's thesis is to shed light on the collaboration between the child welfare service and the crisis center on abused children. The foundation for this study is strong political guidelines that violence against children should be combated across services, and a lack of research on interagency cooperation between these organizations. The purpose of the thesis is to gain increased insight and understanding of factors that affect the quality of an interagency collaboration between the child welfare service and the crisis center. The focus of this study is on factors that make the collaboration successful, and hinder the collaboration.

The contextual framework of the thesis is based on legislation and guidelines for children that are common to both the child welfare service and crisis centers. The theoretical basis for the study is the key concepts in this research: interagency and collaboration, assumptions, and the purpose of that type of collaboration, organizational theories, institutional logic and street level bureaucracy, professional relations in the workplace, and communication and role expectations.

The methodological approach used in the study is qualitative interviews. The sample consists of two employees from a child welfare service, and two from a crisis center. It was conducted for individual interviews with the child welfare service's employees, and a group interview with employees from the crisis center. The analysis of the findings was carried out using a thematic analytical approach and Perception of Interprofessional Collaboration Model. The findings are categorized under two main headings: opportunity and problem-creating factors for interagency cooperation.

The analysis shows that cooperation between child welfare services and crisis centers can potentially lead to several success criteria, but also challenges at the individual and system level. The informants actualize success criteria such as cooperation at system level, professional relations and the crisis center's accessibility, and challenges such as different mandates between the services - different views on parent’s visitation rights, different views on children and the child welfare service's lack of capacity.