Kulturelle hensyn og rettigheters plass i dommer om samvær og omsorgsovertakelse i barnevernet i Norge. - En kvalitativ dokumentanalyse av dommer om samvær og omsrogsovertakelse

Abstract

Formålet med masteroppgaven er å undersøke dommer om omsorgsovertakelse og samvær i minoritetsfamilier, fra tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Hensikten er å studere hvilke kulturelle hensyn og rettigheter rettsinstansene tar. Jeg vil studere hvor stor andel av dommene som omhandler kulturelle hensyn og rettigheter, og hvilke kulturelle faktorer som trekkes frem av foreldrene, barnevernet eller rettsinstansene.

Dette er en kvalitativ dokumentanalyse av totalt 40 dommer fra tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Jeg har anvendt innholdsanalyse hvor jeg har tematisert og kategorisert funnene som har gjort det mer oversiktlig.

Alle dommene nevner kulturelle hensyn og rettigheter, noen nevner også mat, religion, språk og tolk. Noen dommer går mer inn på kulturelle forhold enn andre, men ingen av dem presiserer selve begrepet kultur. De dommene som kommenterer kulturen i størst grad, er de hvor flest avgjørelser går i foreldrenes favør. En gjennomgang av dommene viser at det ikke bare er «kultur» som ikke blir presisert, men at dette også gjelder andre prinsipper, og rettigheter slik som «barnets beste» og «retten til familieliv og privatliv». Forskjellen er at barnets beste og retten til familieliv og privatliv har forarbeider hvor de viktigste momentene blir presisert. Dette forarbeidet har ikke konvensjonene som tar for seg de kulturelle hensynene og rettighetene.

Domstolene vektlegger kulturelle rettigheter og hensyn som et moment. Det gjør at barna skal ha mulighet til å vokse opp med sin kultur, men at det ikke er avgjørende i dommene som omhandler samvær og omsorgsovertakelse. Siden det kun er et moment i den totale vurderingen, blir det derfor kun nevnt og derfor ikke ha et klart innhold.