Show simple item record

dc.contributor.advisorHatteland, Øystein
dc.contributor.authorHegerland, Hilde Matilde
dc.date.accessioned2021-09-20T07:31:44Z
dc.date.available2021-09-20T07:31:44Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.uis:inspera:83538997:2380467
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2779028
dc.description.abstractDenne studien søker innsikt i hvordan følelsene våre kan brukes som et kompass til å navigere bedre i møte med utfordringer - gjennom selvledelse. Begrepet følelsesklokt medarbeiderskap presenteres. Begrepet beskriver en tilnærming til yrkesutøvelse hvor medarbeiderne inkluderer følelser, bearbeidet eller avgrenset gjennom den rollen de besitter som profesjonelle arbeidstakere. I det følelseskloke medarbeiderskapet tillates følelsene å være et kompass, med kyndig navigering alt etter situasjon. Man lar seg ikke villede av følelsesgrumset, men tar det på alvor for å kunne endre kurs. Det følelseskloke medarbeiderskapet viser empati for omgivelsene gjennom raushet og tilpasning. Samtidig ivaretas den enkelte gjennom avgrensning i møte med høyt arbeidspress. Skolen er valgt som forskningsarena. Lærerne har stått i særdeles krevende utfordringer og pågående endringsprosesser som følge av Covid 19. Kan deres håndtering beskrives som et følelsesklokt medarbeiderskap? Avhandlingen søker innsikt i hvordan lærere som viser høy grad av selvledelse har vurdert og håndtert pandemi situasjonen. Min forskning avdekker informantenes svært løsningsorienterte og empatiske tilnærming og håndtering av nedstenging og koronatiltak i skolen. Åpenhet for situasjonen og raushet overfor seg selv og omgivelsene preget møtet med det uforutsette. Med rom for å prøve og feile, og gjennomgående aksept for eget arbeid som godt nok fremstod informantene som trygge og kompetente i møte med de komplekse utfordringene. Kompleksiteten møtes med selektiv oppmerksomhet og avgrensing av kapasitet, ressurser og gitte rammer ved sin skole. Gjennom empatiske tilnærming, sensitive tilpasninger og kloke vurderinger balanseres de indre og ytre kravene. Informantene bruker kollegaene sine aktivt. Gjennom kollegastøtte reduseres merarbeid og det åpnes opp for følelseshåndtering av krevende situasjoner. Informantene lar ikke negative følelser, som frustrasjon eller frykt styre deres oppmerksomhet. De navigerer mot det positive og løsningsorienterte. Det betyr ikke at de er blottet for negative følelser. Negative følelser brukes eller bearbeides på konstruktive måter gjennom følelsesregulering for å imøtekomme oppgaver. I deres håndtering gjenspeiles det følelseskloke medarbeiderskapet. På tross av utpreget følelsesbevissthet vist gjennom følelseskloke vurderinger og håndteringer av utfordringer, blir ikke informantene helt enige med seg selv i hvor stor grad følelser inkluderes i de valgene de tar. Følelser aksepteres og anerkjennes i større grad når informantene beskriver egen håndteringsprosess. Følelsenes muligheter og begrensinger inkluderes da med større selvfølgelighet i prosessene. Når følelser blir eksplisitt knyttet til beslutningsprosesser blir informantene mer usikre og fremhever erfaring, teori og empiri. Bevisstheten rundt følelsenes påvirkning, muligheter og begrensninger kan derfor se ut til å oppleves å være situasjons og perspektiv avhengige. Informantenes kyndige navigering gjennom denne krevende tiden viser seg som forbilledlig følelseshåndtering. De har brukt følelsene som et kompass til det beste for oppgaven, kollegaer og arbeidsgiver. De har utøvd følelseskloke medarbeiderskap.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleFølelsesklokt medarbeiderskap
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Studentoppgaver (SV-IMS) [872]
    Master- og bacheloroppgaver i Endringsledelse / Kunst og kulturvitenskap / Samfunnssikkerhet / Dokumentarproduksjon

Show simple item record