| dc.description.abstract | Behovet for overgangsbruer i Norge øker i takt med at flere nye motorveier bygges. Norske overgangsbruer er i all hovedsak utført i betong, og kun et fåtall av dem er trebruer. Samtidig blir klimaet viktigere og flere aktører i industrien omfavner det grønne skiftet. Fagverksbruer i tre er et alternativ dersom overgangsbruer skal gjennomføres i tre. Derfor vil denne oppgaven gjennom en parametrisk analyse undersøke hvordan en kan redusere karbonavtrykket for fagverksbruer i tre. Konkurransedyktigheten for en fagverksbru i tre sammenliknet med betongbruer i et klimaperspektiv er også gransket.
En kort teoretisk innføring i fagverksbruer og tre som byggemateriale er gitt. Videre er metodikken for den parametriske analysen, benyttede laster, kapasiteten til bruelementene og utslippsanalysen gjennomgått.
Det er gjennomført en parametrisk analyse av en brumodell basert på trefagverksbrua Tveit bru. Bruparameterne fagverkshøyde, antall fagverksledd og dekketykkelse og deres effekt på utnyttelsesgraden og klimagassutslippene til trebrua er undersøkt.
Resultatene viser at antall fagverksledd er den parameteren med størst påvirkning på klimagassutslippene da den i stor grad påvirker mengden stål som brukes i brua. Reduseres antall fagverksledd med én, kuttes utslippene med 7.1 %. Fagverkshøyden har nesten ingen påvirkning på utslippene, og en 20 % reduksjon i fagverkshøyden gir kun 0.3 % mindre utslipp. Dekketykkelsen har en moderat effekt på utslippene, og en 25 % reduksjon i tykkelse gir 2.8 % utslippskutt. En kombinasjon av ett fagverksledd mindre og 20 % økt fagverkshøyde gir et utslippskutt på 6.2 %, men leder til en kritisk økning av dekkets utnyttelsesgrad på nesten 40 %. Det er ikke funnet en tilfredsstillende kombinasjon av parameterendringer for fagverksbrua som reduserer utslippene betydelig og samtidig vedlikeholder utnyttelsesgraden tilstrekkelig for dekket.
Trefagverksbruas klimagassutslipp er beregnet til 936 kg CO2e per m2 effektivt brudekkeareal, og er 42 %, 23 % og 9 % lavere enn utslippene til 3 norske overgangsbruer i betong. Det bekrefter konkurransedyktigheten og fordelen med fagverksbrua i tre sammenliknet med et knippe betongbruer i et klimaperspektiv. | |
