| dc.description.abstract | I Norge finnes en rekke kystnære bruer med varierende grad av korrosjon. I kapasitetsberegninger av disse eldre konstruksjonene er normalt bare prosentvis reduksjon av bærekapasiteten tilsvarende prosentvis korrosjonstap benyttet. I denne oppgaven er en slik forenklet beregningsmetode vurdert og sammenlignet med laboratorie-forsøk av korroderte bjelker. Disse sammenligningene viser at en slik forenklet beregningsmetode gir for høy kapasitet.
I denne oppgaven er en beregningsmodell som inkluderer tverrsnittsreduksjon av armeringsjern også på grunn av groptæring etablert. Denne baserer seg på data fra målinger av gropstørrelser som funksjon av gjennomsnittlig armeringskorrosjon. Den foreslåtte metoden viser bedre overensstemmelse med faktiske laboratorieforsøk. Ved å bruke den største sannsynlige verdien av groper, 95% persentil, gir beregningsmodellen et estimat av redusert kapasitet på sikker side.
Tap av spennarmering vil i de fleste tilfeller være enda mer alvorlig for en betongkonstruksjon enn tap av slakkarmering. En variant av beregningsmodellen som er etablert for slakkarmering er lagt til grunn for en beregningsmodell for å beregne tap av spennarmering, og brukes til å etablere en nedre grensemodell for kapasitet av betongbjelker med korrodert spennarmering.
Beregningsmodellen for korrodert spennarmering dekker likevel ikke alle problemene korrosjon kan forårsake på spennarmering. Spennarmering består av høyfast stål og er utsatt for andre nedbrytningsmekanismer som hydrogensprøing (HE) og hydrogenindusert spenningskorrosjon (HISCC). Ved tilstrekkelig surt miljø, ofte i forbindelse med groptæring, vil hydrogen kunne diffundere inn i stålet, og forårsake HISCC. Dette gjør stålet mindre duktilit i tillegg til at styrken kan reduseres, og kan i ytterste konsekvens føre til sprøbrudd.
Beregningsmodellene anvendes på Hafrsfjord bru, som har omfattende korrosjonsskader på spenntau. Beregningene er utført på hovedspennet av brua, som er antatt å være det kritiske spennet. Det er i hovedsak det nederste spenntaulaget i brubjelkene som er utsatt for korrosjon, på tross av dette viser beregninger at Hafrsfjord bru har tilstrekkelig bærekapasitet. | |
