Av det som intet skjer, er det intet å lære

Abstract

Formålet med studien har vært å belyse hvordan konteksten for læring spiller inn på regionalt samvirke mellom utvalgte kommuner på Nord-Jæren og nødetater på strategisk nivå innenfor brann, helse og politi. Studien innleder med hovedtittelen “Av det som intet skjer, er det intet å lære”. Denne setningen har vi skapt basert på funnene gjort i oppgaven. Bak setningen ligger empiri hentet fra 12 informanter fra; tre kommuner, politiet, brannvesenet og helseforetaket på Nord-Jæren i Rogaland. Studiens kvalitative metodetilnærming benytter et sosiokulturelt læringsperspektiv for å undersøke følgende problemstilling:

Hvordan er konteksten for læring mellom beredskapslederne i det interkommunale samarbeidet med politi, helseforetak og brannvesen på Nord-Jæren?

Problemstillingen blir drøftet gjennom flere læringsteorier som blant annet; Senges fem disipliner, Wengers praksisfellesskap og Nonaka & Takechi sin teori om Ba og SEKI-modellen. Teoriene har bidratt til å forklare funn fra intervjuene, og belyse konteksten for læring. Med bakgrunn i teori ble følgende kontekster av vesentlig betydning for kunnskapsutvikling: fellesskapsfølelse, interaksjon, mentale modeller, felles visjon og gruppedynamikk.

Ved å se på enkelte møtearenaer som foreligger mellom organisasjonene, viste studien at enkelte faktorer spiler en større avgjørende rolle for læringen på tvers. Hvilke faktorer som kan forklare hvorfor beredskapslederne opplever en variert grad av læring, kunne eksemplifiseres ved å se på evalueringsarbeidet og planleggingsarbeidet mellom beredskapslederne. Her satt studien to modeller sammen som identifiserte hvor beredskapslederne opplever vanskelighet med å opprette en kontekst for læring. Den hybride figur 6 illustrerer en kontekst for læring som har skapt problemer for beredskapsledere når det gjelder evalueringsarbeid. Funn viste at til tross for tilretteleggelse for kontekst gjennom forskrifter og avtaler samt god kjemi, så oppleves evalueringsarbeidet som et stort forbedringspotensial hos alle beredskapsledere. Til slutt har studien belyst en ny problemstilling knyttet til vektlegging av læring i samvirkeprinsippet, og potensielt hvilke konsekvenser som kan forekomme av manglende læringskontekst.

The purpose of the study has been to shed light on how the context for learning affects regional cooperation between selected municipalities and emergency services at a strategic level. The study has a socio-cultural approach to the concept of learning, and discussion of context is based on in-depth interviews from municipal employees with emergency preparedness responsibility and the leaders from the emergency services. The problem for the thesis is the following: How is the context for learning between the emergency managers in the regional cooperation between the police, the health service, the fire service, and three municipalities on Nord-Jæren. The study's findings indicate that there are several good contexts. Based on what the emergency managers say, they have good group dynamics and chemistry. The study has also focused on laws and guidelines that facilitate cooperation. The study has also found several factors that affect the context and thus describe the context differently in some contexts. Here, the study was based on the emergency managers' work with ROS analysis and attempts to establish a working group after the fire in the parking facility at Sola Airport. In the former, the study found that the knowledge the emergency managers develop from the Ros analysis stops at internalization. Some informants described it as a lack of initiative for evaluation, and others described it as a result of a lack of systematic work with contingency plans. The study has also shed light on a new problem related to the wording of the collaboration principle, and potentially what consequences it may have for the context of learning.