Hvordan kan ledere utvikle en funksjonell kultur i tverrfaglige team i helse- og velferdssektoren?

Abstract

Sammendrag BAKGRUNN: Det er stadig økt fokus på tverrfaglighet i helse- og velferdssektoren for å imøtekomme nåtidens komplekse utfordringer. Målet er økt effektivitet og samtidig forbedre kvaliteten gjennom å gi brukere et mer helhetlig tjenestetilbud. Tverrfaglig samarbeid fremstår som en nøkkel for å lykkes med dette, men forskning og erfaring viser at helse- og velferdstjenestene er fragmentert, og at det fortsatt er utfordrende å få slike samarbeid til å fungere. Det er grunn til å anta at teamkulturen virker inn på både kvaliteten i tjenestene og de ansattes trivsel, og vil derfor være en viktig faktor som ledere bør hensynta. På bakgrunn av dette har jeg i denne studien sett nærmere på hva som kjennetegner funksjonelle teamkulturer, samt lederes muligheter knyttet til utvikling av slike. Valgt problemstilling ble derfor som følger: Hvordan kan ledere utvikle en funksjonell kultur i tverrfaglige team i helse- og velferdssektoren?

METODE: For å besvare problemstillingen har jeg benyttet kvalitativ metode. Det ble gjennomført syv individuelle intervju med deltakere i ulike tverrfaglige team i helse- og velferdssektoren i Rogaland. Gjennom grundige analyser har jeg funnet fellestrekk i deres opplevelser, og noen av disse drøftes opp mot eksisterende teorier.

FUNN: Hva som ansees å være en funksjonell kultur avhenger av teamets kontekst, og kan derfor vanskelig generaliseres. Likevel ser vi to kontekstuelle fellestrekk for de tverrfaglige teamene som beskrives i denne studien. Det ene er grunnleggende humanistiske verdier, som tydelig gjenspeiles i intervjupersonenes holdninger og erfaringer. Det andre er at teamene bærer preg av høyt formålsnivå, som vil si at de jobber med uforutsigbare og kompliserte problemstillinger. Det er grunn til å anta at dette er med på å danne grunnlag for hva som ansees som funksjonell kultur i disse teamene.

Studiens empiri viser fire sentrale faktorer som påvirker teamkulturen: relasjoner, bruk av hverandres kompetanse, respekt og avklaringer. Videre trekkes det frem fem viktige faktorer som knyttes til lederes muligheter for utvikling av denne kulturen: relasjonsbygging, tilbakemeldinger, bruk av kompetansen, tydelighet og lederstøtte. Relasjonsbygging står sentralt for samtlige faktorer, og kan forstås som et overordnet element. I studien drøftes derfor relasjonsbyggingens betydning for utvikling av funksjonell teamkultur i tverrfaglige team i helse- og velferdssektoren. På bakgrunn av teori og empiri er det grunn til å anta at relasjonsorientert ledelse og verdibasert makt står sentralt for ledere som ønsker å påvirke kulturen i tverrfaglige team i helse- og velferdssektoren.

Abstract BACKGROUND: There is an increasing focus on interdisciplinary collaboration in the health and welfare sector in order to deal with the current complex challenges. The purpose of this collaboration is to increase efficiency, while also improving the quality of the services in order to achieve a more holistic service. While the interdisciplinary collaboration is essential in reaching these targets, research and experience indicate that the health and welfare sector remains fragmented and that there are great challenges with making interdisciplinary collaboration work. It is reasonable to assume that the team culture will influence the quality of the services and the employees’ satisfaction, which will therefore be an element that leaders should consider. This study explores what characterizes functional team cultures, and what possibilities leaders have to exploit these. The hypothesis for this study is: How can leaders develop a functional culture for interdisciplinary teams in the health and welfare sector?

METHOD: The study is based on qualitative method. I conducted seven individual interviews with participants in different interdisciplinary teams in the health and welfare sector in Rogaland. Through thorough analyses, I have been able to find some commonalities between their experiences, which allowed me to compare these to existing theories.

FINDINGS: It can be difficult to define a functional team culture, as it is dependent on the context of the team. Nevertheless, it is possible to address two contextual commonalities for the interdisciplinary teams described in this study. The first feature is the basic humanistic values, which can be reflected in the interviewees’ attitudes and experiences. The second feature is that the teams are driven by what Sjøvold (2017) calls a “high level of purpose”, which means that they work with unpredictable and complex challenges. Therefore, it is possible to assume that this affect what we consider a functional culture in these teams.

The empirical evidence of this study shows four factors that affect the team culture: relations, use of each other’s competency, respect, and clarifications. Furthermore, this study points to five important factors, which can be exploited by the leaders in order to develop this culture: building relationships, feedbacks, use of competency, clarity, and support from leaders. Building relationships is central to all these factors, and can be understood as an overarching element. Therefore, this study discusses the significance of building relationships for developing a functional team culture in interdisciplinary teams in the health and welfare sector. On the basis of theoretical and empirical evidences, it is possible to conclude that relationship oriented leadership and power grounded on certain values are central to leaders who seek to influence the culture for interdisciplinary teams in this sector.