Kommunal barneverntjeneste i et endringsperspektiv – implikasjoner av Høyesteretts storkammeravgjørelser om barnevern av 27. mars 2020

Abstract

Kommunal barneverntjeneste anses å være en av velferdsstaten Norges mest omdiskuterte organisasjon som til stadighet har blitt kritisert både nasjonalt og internasjonalt. Problemstillingen i denne kvalitative undersøkelsen var slik: «Hvordan påvirkes kommunal barneverntjeneste av Høyesteretts storkammeravgjørelser om barnevern av 27. mars 2020?» Formålet med studien har vært å fremskaffe ny kunnskap om forholdet mellom overordnede ideal, juridiske aspekter og teoretiske perspektiver i barnevernet på den ene siden og den virkeligheten som gjenspeiler seg i det praktiske barnevernsarbeidet på den andre siden. Hensikten har vært å søke en dypere forståelse av ledere i kommunal barneverntjenestes forståelse av og holdning til Høyesteretts storkammeravgjørelser om barnevern, hvilke implikasjoner de opplevde at storkammeravgjørelsene hadde, om de hadde iverksatt organisatoriske endringer for å klare å imøtekomme føringene, og i så fall hvilke. Metoden jeg benyttet for å svare på studiens forskningsspørsmål og problemstilling, var en kvalitativ tilnærming med individuelle dybdeintervju hvor jeg tok i bruk en semistrukturert intervjuguide. Utvalget bestod av seks ledere i seks ulike kommunale barneverntjenester hvor alle hadde minimum to års erfaring som leder. Datamaterialet ble analysert innenfor fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapelig retning med særlig hjelp fra kvalitativ innholdsanalyse. Braun og Clarkes (2006) seks trinn i tematisk analyse var også til inspirasjon da datamaterialet ble analysert. Funn fra analysen viser at lederne mente det var på tide med en justering av barnevernspraksisen, og lederne la særlig vekt på følgende tre momenter i sin forståelse av storkammeravgjørelsene: et økt og skjerpet krav til dokumentasjon, midlertidighetsprinsippet av en omsorgsovertakelse og samværsfastsettelse etter omsorgsovertakelse. Lederne erfarte at storkammeravgjørelsene gav seg utslag og påvirket på flere måter, og implikasjonene rettet seg både mot tjenesten som helhet, dem som ledere, samt mot barn og foreldre som tjenestemottakere. Lederne hadde iverksatt kompetansehevings- og opplæringstiltak, samt endringer på rutiner, maler og interne strukturer for å klare å imøtekomme føringene fra Høyesterett. Konklusjonen viser at lederne var motivert for å justere praksisen i kommunal barneverntjeneste, men at de organisatoriske forholdene i form av ressursknapphet, satte begrensninger for å implementere og følge føringene på en faglig forsvarlig måte.

Municipal child welfare services is regarded as being one of the most controversial organizations in the Norwegian welfare state, and is repeatedly being criticized both nationally and internationally. The topic in this qualitative research study is: “How is the municipal child welfare service affected by the Norwegian Supreme court’s ruling on child welfare of 27. March 2020?” The purpose of the study has been to gather new insight and knowledge about the relationship between overall ideals, legal aspects and theoretical perspectives in child welfare services on one side, and conversely, the reality that reflects itself in the practical child welfare work. The intention has been to get a deeper understanding about managers in the municipal child welfare service and their perspectives on and opinions of the Supreme Court’s ruling on child welfare. Furthermore, to investigate what implications the ruling had for their work, and if they had implemented organizational changes to accommodate the new principles in the ruling. The method used to gather insight about the study’s research question was a qualitative approach based on individual in-depth interviews of managers working in the child welfare services. During these interview I used a semi-structured interview guide. The research selection consisted of 6 managers currently managing child welfare department in 6 different municipals, with all participants having a minimum of two years experience in their current role. The information gathered through the in-depth interviews was structured and analyzed based on interpretative phenomenological-hermeneutical analysis, with focus on qualitative content analysis. Braun and Clarks (2006) six steps for conducting thematic analysis was also applied during the process. Findings from the study analysis suggest that changes to the current process and practice in municipal child welfare service is overdue, and the interviewees emphasized the following three requirements raised by the Supreme Court ruling: increased and refined documentation of child welfare cases, the temporariness principle of child care appropriation and the biological parents right to regular togetherness after appropriation of their child. The child welfare department managers experienced that the Supreme Court ruling affected their organization in several ways, with implications for the child welfare service overall, the department manager role and children and parents involved in child welfare processes. Department manager had implemented measures to train and increase competence of their workforce. In addition, routines, processes, templates and organizational structure had been optimized and improved in order to accommodate the new principles in the Supreme Court ruling. The conclusion demonstrate that the managers were motivated to adjust and change the practice in the municipal child welfare service. However, the organization ability to accommodate the required changes was clearly affected negatively by constraints such as scarcity of sufficient organizational resources.