dc.description.abstract | Denne oppgaven har hovedfokus på hvordan overvåkningskapitalismen skaper atferdsdata
som er med på å danne et maktforhold mellom teknologiselskaper og bruker. Det begynner
med Shoshana Zuboffs bok om overvåkningskapitalismen, som handler om innsamling av
atferdsdata. Her kommer det frem hvilke operasjonsmønstre som ligger til grunn for
innsamlingen og hvilken tanke overvåkningskapitalismen er bygd på. Videre skal vi drøfte
risikoer og konsekvenser knyttet til innhøsting, lagring og bruk av brukernes atferdsdata på
sosiale medier og plattformer i lys av Cambridge Analytica-skandalen. Vi vektlegger
Facebook, siden Cambridge Analytica-skandalen oppsto på dette sosiale mediet og utgjør en
stadig større rolle i samfunnet som et informerende og nyhetsdekkende sosialt nettverk. Ved
hjelp av Ulrich Becks teori om risikosamfunn ser vi på hvilken betydning Cambridge
Analytica-skandalen kan ha på politiske valg, brukeres autonomi og demokratiets integritet.
Vi skal også se litt på brukeren selv, og hvilke sosiale, psykiske og helsemessige
konsekvenser som kan forekomme av et økende digitalisert samfunn. Til slutt går vi inn på
Michel Foucaults forståelse av makt- og kunnskap gjennom hans teorier om panoptikonet,
normalisering og maktforhold. Personvern er et sentralt tema og vi er kort innom meninger
rundt personverndebatten, og drøfter enkelte løsninger som kan være nødvendige. Denne
oppgaven har som hovedmål å belyse, drøfte og diskutere den digitaliseringen som
teknologiselskapene utvikler, og bruke dette til å stille spørsmål rundt
overvåkningskapitalismen og hvilke konsekvenser dette kan ha på samfunnet både på
individnivå og i sin helhet. | |