Hjemmekontorets effekt på arbeidstakeres prestasjoner og jobbtilfredshet

Abstract

Myndighetenes nedstenging av samfunnet i 2020 på bakgrunn av Covid-19, medførte kraftige omveltninger for norsk næringsliv. Dette førte til at en stor andel norske arbeidstakere måtte utføre arbeidet sitt hjemmefra. Forskningen på dette området spriker, noe som gir rom for flere diskusjoner og synspunkt innenfor dette temaet.

Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan et utvalg personer opplevde å jobbe på hjemmekontor, og skal belyses gjennom problemstillingen: «Hvilken effekt har arbeid på hjemmekontor på de ansattes prestasjoner og jobbtilfredshet?». Problemstillingen har blitt konkretisert gjennom et forskningsspørsmål som går i dybden på hvilke faktorer og forutsetninger som må ligge til grunn for å oppnå gode prestasjoner og høy jobbtilfredshet hjemmefra. Oppgavens faglige tilnærming har i stor grad vektlagt AMO-modellen, selvdetermineringsteorien og jobbkarakteristikateori. Med disse teoriene ønsker vi å gi et nærmere innblikk i hvordan individuelle prestasjoner og trivsel oppstår i arbeidssituasjonen, og trekke dette inn i sammenheng med fjernarbeid. Metoden som har blitt brukt for å undersøke disse variablene har vært gjennom en kvalitativ undersøkelse, der fem uavhengige informanter har besvart et semistrukturert intervju.

Hovedfunnene indikerer at hjemmekontoret har hatt både positive og negative effekter på prestasjoner og trivsel, men at disse effektene kan variere, selv på tvers av like forutsetninger og tilrettelegging. Individuelle preferanser, erfaring i jobben og type arbeidsoppgaver ser ut til å ha stor betydning for effekten. Totalt sett har fire av informantene i denne studien opplevd svekkede prestasjoner og jobbtilfredshet hjemmefra, mens én har opplevd positive effekter i form av økte prestasjoner og trivsel. I spørsmålet om hva som må ligge til grunn for en best mulig arbeidssituasjon, finnes det ingen entydige fasitsvar. Noen indikatorer som har fremkommet, er at en viktig forutsetning er å en grad av autonomi som er tilpasset kompetansegrunnlaget medarbeiderne har. Det er også viktig å ha en indre motivasjon til å utføre arbeidet, og å føle tilhørighet til arbeidsplassen og kollegene sine. Bedriften bør også sørge for at det fysiske og tekniske arbeidsmiljøet er tilrettelagt slik at det er praktisk mulig å gjennomføre arbeidet.

Denne oppgaven har begrenset seg til å omhandle informantenes subjektive vurderinger av hvilken effekt hjemmekontor har hatt på deres prestasjoner og trivsel. I senere studier bør også en kvantitativ undersøkelse med objektive mål på prestasjoner gjennomføres.

The governments lockdown in 2020 because of Covid-19, led to major upheavals for Norwegian business and industry. This led to a large proportion of Norwegian employees having to carry out their work from home. The research in this area is diverse, which allows for more discussions and points of view within this topic.

The purpose of the thesis is to investigate how a selection of people experienced working in a home office, and to shed light on the problem: "What effect does working in a home office have on employees' performance and job satisfaction?" The problem has been concretized through a research question that goes into depth on which factors and prerequisites must be the basis for achieving good performance and high job satisfaction from home. The thesis' professional approach has largely emphasized the AMO model, the self-determination theory and job characteristic theories. With these theories, we want to give a closer insight into how individual performance and well-being arise in the work situation, and draw this into the context of teleworking. The method that has been used to investigate these variables has been through a qualitative survey, where five independent informants have answered a semi-structured interview.

The main findings indicate that the home office has had both positive and negative effects on performance and well-being, but that these effects can vary, even across equal conditions and facilitation. Individual preferences, experience in the job and type of work tasks seem to have a great impact on the effect. In total, four of the informants in this study have experienced impaired performance and job satisfaction from home, while one has experienced positive effects in the form of increased performance and well-being. In the question of what must form the basis for the best possible work situation, there are no unambiguous final answers. Some indicators that have emerged are that an important prerequisite is a degree of autonomy that is adapted to the competence base of the employees. It is also important to have an inner motivation to do the work, and to feel a sense of belonging to the workplace and their colleagues. The company should also ensure that the physical and technical working environment is adapted so that it is practically possible to carry out the work.

This assignment has been limited to the informants' subjective assessments of what effect the home office has had on their performance and well-being. In future researches, a quantitative research with objective measures of performance should also be carried out.