Substantivfrasens kompleksitetsutvikling i innlærerspråk: En konstruksjonsgrammatisk analyse av skriftlig produksjon fra A1- til B2-nivå

Abstract

Å lære et nytt språk godt nok til at det kan dekke daglige behov, enten det er i skole-, arbeids- eller utdanningssammenheng, er uten tvil en utfordrende læringsoppgave. Hvordan denne læringsoppgaven oppleves og håndteres, og hva som kan bremse eller fremme den, er spørsmål som opptar både forsknings- og praksisfeltet «norsk som andrespråk». Også i denne avhandlingen er det slike spørsmål som adresseres i den overordnete problemstillingen: Hvordan realiserer og utvikler andrespråksinnlærere av norsk språklig kompleksitet? Å undersøke alle sider ved språklig kompleksitet er det ikke rom for innenfor rammene av en avhandling, og jeg har derfor snevret problemstillingen inn gjennom følgende forskningsspørsmål: Hvordan kan kompleksitet og kompleksitetsutvikling i substantivfrasen som konstruksjon analyseres og beskrives i innlærerspråk? Jeg har altså valgt å bruke en konstruksjonsgrammatisk inngang til undersøkelsen (Bybee, 2008, 2013; Goldberg, 1995, 2003, 2013; Goldberg & Casenhiser, 2008; Hoffmann, 2013), og derfor har jeg valgt å omtale substantivfrasen som en konstruksjon, altså en substantivfrasekonstruksjon. Tekstene som utgjør avhandlingens korpus, er besvarelser på oppgaven i skriftlig produksjon ved Norskprøven for voksne andrespråksinnlærere av norsk sommeren 2016. Korpuset består av 60 eksamensbesvarelser (N1-N60), jevnt fordelt over de fire rammeverksnivåene A1, A2, B1 og B2. I tillegg har fem tekster skrevet av språkbrukere med norsk som førstespråk utgjort et lite, men viktig, kontrollkorpus (N61-N65). Korpuset inneholder totalt 23 116 ord. Blant disse ordene har jeg identifisert til sammen 4801 forekomster av substantivfrasekonstruksjonen (SF-konstruksjon): 2269 består kun av substantivet, og 2532 består av substantivet med ett eller flere tillegg. Korpus med telling og klassifisering av forekomster samt signifikanstester er tilgjengelig ved henvendelse til golin.nilsen@uis.no eller golin@norsk2.no. Ti avklaringer som ble gjort i forbindelse med merking av materialet, blir summarisk gjennomgått i avhandlingens metodekapittel. I tillegg finnes avklaringene i sin helhet som vedlegg her i avhandlingen i vedlegg 4. Resultater av signifikanstestene som har vært utført, vises i vedlegg 5, og 20 forekomstoversikter utgjør vedlegg 6. For å studere en utvikling trenger man et måleredskap som kan identifisere ulike stoppesteder underveis. I avhandlingen har nivåene A1, A2, B1 og B2, slik de beskrives i Det felles europeiske rammeverket for språk (Council of Europe, 2001; Utdanningsdirektoratet, 2011), heretter CEFR, blitt brukt som et slikt måleredskap. Designmessig kan avhandlingen ses som en korpuslingvistisk studie, selv om avhandlingens korpus har et relativt beskjedent størrelsesmessig omfang. Jeg har undersøkt hvordan SF-konstruksjoner brukes på hvert rammeverksnivå (kapittel 6), og jeg har identifisert tendenser og utviklingsmønstre på tvers av de fire rammeverksnivåene (kapitlene 7 og 8). På et overordnet nivå kan SF-konstruksjonen framstilles slik: [(_) + S + (_)]. I tillegg til et slikt abstraheringsnivå kan ytterligere to analysenivåer eller utviklingsstadier identifiseres. Disse har jeg valgt å kalle systematiseringsnivået og erfaringsnivået. På grunnlag av analyser, resultater og funn i avhandlingen har jeg valgt å sette disse tre nivåene inn i det jeg har kalt en konstruksjonsgrammatisk læringspyramide. Analysene, resultatene og funnene viser at innlærere tar i bruk språklige ressurser på en kreativ måte når de i språklæringsprosessen beveger seg, bevisst eller ubevisst, mellom erfaringsnivået, systematiseringsnivået og abstraheringsnivået: Den konstruksjonsgrammatiske læringspyramiden viser hvordan konstruksjoner på erfaringsnivået gradvis danner grunnlag for konstruksjoner på systematiseringsnivået som til slutt kan abstraheres i en språklig struktur på abstraheringsnivået. Pyramiden illustrerer dermed hvordan man ved hjelp av konstruksjonsgrammatikk kan forklare at eksemplarer frembringer systemer som deretter danner rammer som nye eksemplarer kan skapes innenfor. Analysene i avhandlingen bidrar til å vise og forklare at utviklingen som pyramiden illustrerer, ikke er endimensjonal eller lineær, men at det handler om mange parallelle utviklinger som bygger på hverandre og som, i noen tilfeller, ser ut til å forutsette hverandre. Når ett utviklingstrekk ser ut til å være en forutsetning for et annet, kalles utviklingen emergentistisk (Ellis, 2006). Gjennom analysene har jeg funnet eksempler på slike utviklingstrekk, og jeg vil presentere dem i kapitlene 7 og 8. I arbeidet med å analysere kompleksitet og kompleksitetsutvikling har særlig systematiseringsnivået vært viktig. SF-konstruksjonen på systematiseringsnivå kan framstilles slik: [(bestemmer) + (beskriver) + S + (bestemmer) + (beskriver)]. Denne konstruksjonen gir 15 mulige kombinasjoner: [bestemmer + S] som i [en gutt] og [tre gutter], [beskriver + S] som i [God helg!] og [fine hus] osv. Et viktig funn i avhandlingen er at utviklingen av hvilke kombinasjonsmuligheter som tas i bruk, ikke er vilkårlig, men derimot er preget av en systematisk tiltakende kompleksitetsutvikling. Utviklingen ser ut til å pågå fram til språkbrukerne er på B2-nivå. De kombinasjonsmulighetene som da tas i bruk, stemmer overens med kombinasjonsmulighetene som brukes i kontrollkorpuset. Det er følgende åtte kombinasjoner: • [bestemmer + S]: litt vann • [beskriver + S]: god lønn • [S + bestemmer]: drømmen min • [S + beskriver]: pølse med brød • [bestemmer + beskriver + S]: en uheldig familie • [bestemmer + S + beskriver]: et liv som er verdt å leve • [beskriver + S + beskriver]: positivt svar fra dere • [bestemmer + beskriver + S + beskriver]: en liten gutt som leker med en katt For å operasjonalisere undersøkelsen av kompleksitet og kompleksitetsutvikling på systematiseringsnivå, har jeg identifisert en rekke mål for kompleksitetsanalyse. Disse målene har fellestrekk med tidligere forskning på kompleksitet i innlærerspråk (Bulté & Housen, 2012). Jeg har valgt å sortere målene i hovedgruppene lengdekompleksitet, morfologisk kompleksitet, syntaktisk kompleksitet, innholdskompleksitet og referensiell kompleksitet. Kompleksitetsmålene muliggjør en eksplorativ tilnærming til datasettet og egner seg godt når en ønsker å finne ut hvordan kompleksitet fremstår både innad og på tvers av språkferdighet slik den identifiseres ved hjelp av rammeverksnivåene A1, A2, B1 og B2. Samtidig undersøker jeg hvordan forholdet er mellom kompleksitet og korrekthet, i tråd med forskning innenfor CAF-tradisjonen (eng.: complexity, accuracy og fluency) (Alanen et al., 2010, Bulté & Housen, 2012; Housen & Kuiken, 2009; Lambert & Kormos, 2014). Forskning innen CAF-tradisjonen har pekt på at disse tre dimensjonene ved språkferdighet ikke trenger å utvikle seg parallelt: Det kan være en prosesseringsutfordring for en innlærer å skulle arbeide, bevisst eller ubevisst, med kompleksitetsdimensjonen og korrekthetsdimensjonen på samme tid. Mine analyser bekrefter dette. SF-konstruksjoner på det jeg har kalt erfaringsnivået blir også undersøkt i avhandlingen. Grunnen til at jeg har kalt det mest grunnleggende nivået i læringspyramiden for erfaringsnivået, er at konstruksjoner på dette nivået synes å oppleves som enkeltstående enheter som innlæreren bevisst eller ubevisst arbeider med å systematisere. Overgangen mellom erfaringsnivået og systematiseringsnivået vil dermed kunne oppleves (både for innlærer og lærer) flytende og ustrukturert. For å undersøke om denne overgangen virkelig er «flytende og ustrukturert», er det viktig å ikke bare ta utgangspunkt i systematiseringsnivået, men også i erfaringsnivået. En slik undersøkelse vil gi verdifull innsikt i hvordan overgangen mellom erfaringsnivået og systematiseringsnivået arter seg, og hva som kjennetegner den. Jeg undersøker seks konstruksjoner på erfaringsnivå i avhandlingens kapittel 8. Disse kan stilles opp slik: • To delkvantifiserende konstruksjoner: [grunntall + X-er] og [delkvantor + X-er] • To possessivkonstruksjoner: [possessiv + X] og [X-en/-a/-et/-ene + possessiv] • Dobbelt bestemthetskonstruksjon: [den/det/de + adjektiv + X-en/-a/-et/-ene] • SF-konstruksjoner med SOM-setning i etterstilt beskriver: [X som (gjør) Y]

Siden SF-konstruksjonen er hovedanliggendet for avhandlingen, er alle de seks undersøkte konstruksjonene på erfaringsnivået SF-konstruksjoner. Det vil si at X i konstruksjonene alltid vil være et substantiv. Selv om konstruksjonene befinner seg på erfaringsnivået i den konstruksjonsgrammatiske læringspyramiden, har de et kompleksitetspotensiale. For eksempel vil det være mulig å inkludere et foranstilt beskriverledd (et adjektiv) i en possessivkonstruksjon: [min gode venn], eller en kan inkludere en etterstilt preposisjonsfrase i en delkvantorkonstruksjon: [mange pølser med brød]. Hvordan innlærere tar i bruk (eller ikke tar i bruk) dette kompleksitetspotensialet, blir derfor også undersøkt. Til sammen forteller undersøkelsene og analysene i avhandlingen både at utvikling av SF-konstruksjonens kompleksitet er emergentistisk, kreativ og systematisk, og de forteller om hvordan utviklingen skjer. Konstruksjonsgrammatisk forankrede studier av kompleksitet kan dermed tilby viktige innsikter om språklæringens utvikling og natur og vil kunne bidra til didaktisk utvikling innenfor andrespråksundervisning.