"Kvinner som leder kvinner". Kvinnelige ledere i kvinnedominerte virksomheter- lederidentitet, ledelsesutøvelse og kjønn

Abstract

Bakgrunn: Det har vært stor interesse for, både nasjonalt og internasjonalt, og blitt betydelig forsket på kjønnsforskjeller i ledelse. Forskerfokuset har i hovedsak vært knyttet til å avdekke eller bevise særegne mannlige eller kvinnelige lederstiler eller lederegenskaper. Frem til i dag finnes det ikke noen endelig bevis for at det foreligger kjønnsforskjeller i ledelse. Nasjonalt sett har gruppen kvinnelige ledere i kvinnedominerte virksomheter vært en lite forsket på, tross at denne gruppen ledere i vesentlig grad utgjør en stor lederandel i offentlig sektor i Norge. Med utgangspunkt i forestillingen om at kjønnsforskjeller i ledelse kan ha sin årsak i kulturelle og organisatoriske faktorer, og ikke knyttet til kjønn som egenskap ved lederen, ble arbeidshypotesen i prosjektet at kjønn, på en eller annen måte, hadde betydning for kvinnelige ledere i kvinnedominerte virksomheter sin lederidentitet og utøvelse av ledelse.

Hensikt: På den ene siden har dette studiet utforsket hvilke «kjønnede» prosesser på samfunns-, organisasjons- og gruppenivå som kan virke inn på kvinnelige ledere i kvinnedominerte virksomheter sin lederidentitet og ledelsesutøvelse på individnivå, samt på den andre siden hatt som mål å beskrive på hvilken måte påvirkning kan skje.

Metodologi: Det vitenskapsteoretiske synet som danner utgangspunkt for studiet sitt valg av metoder, teori og analyse er sosial-konstruktivisme. Det er valgt en kvalitativ og fenomenologisk tilnærming, der kvalitativt forskningsintervju er anvendt som metode for datainnsamling. Det er gjennomført dybdeintervju med 2 informanter som har deltatt på 2 intervjuer hver. Rollen daglig leder i barnehage er valgt for å representere gruppen kvinnelige ledere i kvinnedominerte virksomheter. En abduktiv forskningsstrategi er benyttet for å søke svar på studiets problemstilling og forskningsspørsmål, og det metodiske og teoretiske perspektivet symbolsk interaksjonisme, samt substantive teorier og perspektiver med utgangspunkt i en post-strukturalistisk forståelsesramme er benyttet for å oppdage, forstå og forklare funn i innsamlet data.

Resultat: På tvers av informantenes fortellinger og beskrivelser fra praksis, ble følgende hovedfunn synlige i innsamlet data:

Funn 1 Det kan se ut til at informantene, i noen situasjoner, formidler en forventing til egen lederidentitet og ledelsesutøvelse som trolig kan beskrives som maskulin lederstil og tilnærming til ledelse. Informantenes tilsynelatende maskuline tilnærming til lederrollen og utøvelse av ledelse, ble i studiet forstått som et resultat av de maskuline allmennkjente sosiale symbolene ledelse og organisasjon, som gjennom «kjønnede» prosesser på samfunnsnivå gjorde seg gjeldende blant annet i barnehagens strukturelle rammer, samt i omgivelsene sine forventinger til barnehage som profesjonell organisasjon, og som videre trolig var påvirkende på informantenes forventinger til egen lederidentitet og ledelsesutøvelse på individnivå. Informantenes tilsynelatende maskuline tilnærming til egen lederidentitet og ledelsesutøvelse ble i lys av instrumentelt og ny- institusjonelt perspektiv på ledelse forstått som informantens måte å søke legitimitet i sine omgivelser, ved å imøtekomme omgivelsene sine forventinger knyttet lederrollen, samt det å drive en profesjonell organisasjon.

Funn 2 Det kan se ut til at informantene, i noen situasjoner, formidler en forventing til egen lederidentitet og ledelsesutøvelse som trolig kan beskrives som feminin lederstil og tilnærming til ledelse. Informantenes tilsynelatende feminine tilnærming til lederrollen og utøvelse av ledelse ble i studiet forstått som et resultat av det allmennkjente sosiale symbolet kvinne, som gjennom «kjønnede» prosesser på samfunnsnivå gjorde seg gjeldende blant annet i barnehagens struktur og ikke minst kultur. I lys av «teori om forhandlet sosial orden» ble det tenkelig at kulturen i informantenes organisasjoner i stor grad var påvirket av det faktum at andelen kvinner var i flertall. «Kjønnede» prosesser på samfunnsnivå ble vurdert som påvirkende på organisasjonsmedlemmenes forventinger, verdier og holdninger på gruppenivå, og som et resultat av sosial interaksjon videre førende for informantenes egen opplevelse av lederidentitet og ledelsesutøvelse på individnivå. Informantenes tilsynelatende feminine tilnærming til egen lederidentitet og ledelsesutøvelse ble i lys av det institusjonelle perspektivet på ledelse og organisasjon, forstått som en måte informantene handlet i tråd med, samt forholdt seg til i den kvinnedominerte organisasjonskulturen i egen barnehage. Informantenes fokus på feminine verdier, samt særlig fokus på omsorg og relasjoner, ble i lys av det institusjonelle perspektivet forstått som deres «logikk om det mest passende», og med dette trolig påvirkende for informantenes opplevelse og beskrivelse av egen lederidentitet og deres valg, prioriteringer og handlinger i nuet.

Konklusjon: I studiet kan det se ut til at kvinnelige ledere i kvinnedominerte virksomheter er påvirket av «kjønnede» prosesser på samfunnsnivå, som via organisasjonens kultur og struktur virker inn på gruppenivå i organisasjonen, og som videre gjennom sosial interaksjon er påvirkende for kvinnelig leder sin opplevelse av egen lederidentitet, samt hvilke valg, prioriteringer og handlinger som hun, ut fra definisjonen av situasjonen, gjør på individnivå i nuet. Med andre ord kan det se ut til at det ikke er lederens kjønn som er avgjørende for egen lederidentitet eller utøvelse av ledelse, men lederens definisjonen av sitasjonen i nuet. Kjønn sin betydning for lederidentitet og ledelsesutøvelse er knyttet til at kjønn, forstått som en alletilstedeværende identitet, vil gjøre seg gjeldene på alle nivåer i samfunnet, og i alle sosiale situasjoner, deriblant ledelse.