Operatørselskapene i petroleumssektoren sitt syn på sikringskultur: Bruk eller ikke bruk av begrepet sikringskultur

Abstract

Et endret risikobilde i Norge samt en rekke alvorlige hendelser internasjonalt og nasjonalt, har medført til et økt fokus på sikring og risiko for intenderte uønskede hendelser i petroleumssektoren og samfunnet forøvrig. I lys av dette har kulturens betydning for sikringsnivået blitt fremhevet i en rekke sammenhenger og begrepet security culture, på norsk sikringskultur, har blitt løftet frem. Dette fremkommer blant annet i Statoil sin gransknings rapport Angrepet mot In Amenas (Statoil, 2013). Operatørselskaper i petroleumssektoren har lang erfaring med utvikling av en sikkerhetskultur og har et godt rykte på seg når det gjelder sikkerhet mot uintenderte uønskede hendelser. Likevel er det begrenset forskning omkring sikringskultur både som begrep og fenomen. Avhandlingen tar dermed sikte på å undersøke hvilket syn operatørselskapene i petroleumssektoren har på utvikling av en optimal sikringskultur og hvorvidt begrepet sikringskultur fremstår som hensiktsmessig i arbeidet med å utvikle en slik kultur.

For å være i stand til å besvare avhandlingens problemsstilling ble det benyttet en kvalitativ metode. Dette fordi det var lite forskningsbasert kunnskap omkring sikringskultur og fordi vi ønsket å få en dybdeforståelse for temaet. Det ble gjennomført 14 intervjuer med 12 ulike operatørselskaper i petroleumssektoren, med fagpersoner innen security/HMS feltet. Grunnet begrenset litteratur innen sikringskulturfeltet, ble det i stor grad benyttet teori om sikkerhetskultur som har blitt presentert i samfunnssikkerhetsstudiet. I tillegg har det vært nødvendig å inkludere tilgjengelig litteratur om Information security culture, som vi anså som svært relevant for vår problemsstilling.

Avhandlingen viser at rundt halvparten av operatørselskapene har tatt i bruk sikringskulturbegrepet, hvor organiseringen av sikringsarbeidet i virksomheten ikke synes å være avgjørende for hvorvidt begrepet benyttes eller ikke. Det fremgår en uenighet og begrepsforvirring i oppfatning av begrepene sikkerhet og sikring, noe som kan synes å ha betydning for om begrepet er tatt i bruk. Studien indikerer at de som benytter begrepet synes å ha et mer reflektert forhold til hva som legges i begrepet. Her vektlegges bevissthet, kompetanse, ansvarsfølelse og forståelse for sikring, hvor kunnskapsdimensjonen må vektlegges. Sikringskultur omfatter dermed antagelser, holdninger, verdier, oppfatninger og atferd som kan ha betydning for sikringsnivået i virksomheten. Med utgangspunkt i vårt teoretiske rammeverk, viser studien at forpliktelse, fleksibilitet, læring og tillit vektlegges i utvikling av en optimal sikringskultur. Studien belyser en rekke ulikheter og utfordringer knyttet til elementene som i ulik grad skiller seg fra sikkerhetskultur-feltet. Dette knyttes til at sikring har noe særegne karakteristika; at det er en trusselaktør som kan opptre internt og eksternt, det er høy grad av usikkerhet og ofte et fravær av intenderte uønskede hendelser. Et av hovedfunnene i studien er at begrenset informasjonsdeling og åpenhet utgjør en stor utfordring i forhold til muligheter for læring og forståelse for truslene virksomheten står ovenfor, samt å skape tillit, aksept og forståelse for sikringstiltak blant ansatte.

Studien viser enighet blant operatørselskapene om at kultur er viktig for å oppnå et høyt sikringsnivå. Likevel eksisterer det ulike syn på hvorvidt det er nødvendig med et eget sikringskulturbegrep. På engelsk skilles det mellom safety og security, hvor forskjellen ligger i intensjonsbegrepet. Dermed gir det også mening å snakke om henholdsvis safety culture og security culture. Problematisk blir det når man har oversatt safety culture, som dreier seg om uintenderte uønskede hendelser, til sikkerhetskultur og HMS kultur på norsk, hvor både safety og security inngår. Det argumenteres at dersom man ikke benytter sikringskulturbegrepet, kan dette medføre at sikringselementet blir glemt. Dette gjelder spesielt dersom virksomheten ikke har en klar begrepsavklaring av de norske begrepene, hvor man har tydelig definert sikringsbegrepet. I denne sammenheng forstås sikkerhetskultur og sikringskultur ikke som separate kulturer, men begrepene brukes konseptuelt for å omhandle de aspektene av organisasjonskulturen som har betydning for sikkerhets- og/eller sikringsnivået.

Studien konkluderer med at det er behov for en tydelig begrepsavklaring for å få frem de ulike karakteristikaene ved sikring og sørge for at disse samt relaterte utfordringer blir tatt hensyn til i kulturbyggingen. Ved å gjøre sikring til et eget kulturbegrep kan det tenkes at man i større grad tar hensyn til disse særegenhetene og hvordan kulturen kan bidra til enten å forsterke eller svekke sikringsnivået i virksomheten.