| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker vi dybden i regnskapsmanipulasjonen som skjedde i Wirecard, som var Europas største regnskapsvindel gjennom tidene. Den omtales som «The Enron of Europe». Wirecard var stjernen på den tyske innovasjonshimmelen som gikk konkurs etter at et kolossalt og verdensomspennende bedrageri ble avdekket.
Formålet med denne oppgaven er å belyse røde flagg som regnskapsbrukere burde tatt hensyn til i Wirecard saken, og som kunne ha identifisert regnskapsmanipulasjon på et tidligere tidspunkt. Vi har gjennomført intervjuer med revisorer fra «Big Four» revisjonsselskapene hvor vi diskuterte forskjellige regnskapsmanipulasjons teknikkene som Wirecard ledelsen brukte.
Vi ønsket å se om de intervjuede revisorene kunne ha avdekket liknende manipulasjon tidligere. Det er brukt relevant teori til å analysere svindelen for å forstå hvorfor og hvordan regnskapsmanipulasjon oppstår. Hvilke incentiver hadde ledelsen for å begå mislighet, og om de følte noe press, eller hadde andre grunner.
Å oppdage regnskapsmanipulasjon er avhengig av revisors profesjonelle skjønn, og bruk av profesjonell skepsis. Revisorer har utfordringer med å overholde kravene knyttet til identifisering av mislighet formulert i revisjonsstandarden ISA 240. Utfordringene inkluderer blant annet kompleksiteten i dagens virksomheter, mangel på spesiell kompetanse og kunnskap og informasjonsasymmetrien mellom ledere og revisor. Lange samarbeid mellom selskap og revisjonsfirma kan også lett føre til ulemper i form av personlige avhengighetsforhold og tap av profesjonell skepsis.
Konklusjonen er at dagens regnskapsstandarder gir muligheter til å manipulere regnskapet, da det gis rom for skjønn som kan føre til at revisorer ikke avdekker regnskapsmanipulasjon. Regnskaps og revisjonsstandardene bør være mer presise, og gi bedre og mer detaljert forklaring inkludert veiledning som kan begrense muligheten for manipulasjon. Dette kan øke sannsynligheten for at regnskapsmanipulasjon oppdages tidlig. | |
