Identitetstilskrivelser i barnevernets undersøkelse - En tekst analyse av undersøkelsesrapporter i barnevernet

Abstract

I denne masteroppgaven tar jeg for meg identitetstilskrivelser i barnevernets undersøkelsesrapporter. Jeg gjør en tekstanalyse av ni undersøkelsesrapporter fra barnevernet. Det innebærer at jeg tar for meg språket i undersøkelsesrapportene som meningsskapende prosesser. Barnevernet skal utføre tjenester i tråd med et "barnets beste"- prinsipp, og har både hjelp og kontroll som samfunnsoppdrag. Det er særlig med tanke på barnevernets kontrollfunksjon, og at barnevernet møter mennesker i sårbare situasjoner, at jeg mener at denne typen tekstanalyser er viktige. Hvordan det tilskrives identiteter i en slik kontekst er en viktig debatt knyttet opp mot respekten for enkeltmennesket og dets grunnleggende rettigheter. I praksis preges barnevernets kontekst av at det skal utføres handlinger og tas avgjørelser i et felt som er komplekst og normativt. Det kan lett oppstå tenkemåter som "tas for gitt", det er derfor viktig at disse tenkemåtene og kunnskapsgrunnlaget for disse synliggjøres og drøftes. Dette danner grunnlaget for oppgavens problemstilling; Hvordan tilskrives identiteter i barnevernets undersøkelsesrapport? Kunnskapen og tenkemåtene som ligger til grunn i undersøkelsesrapporten er ikke eksplisitte, men synliggjøres gjennom analysen. Gjennom denne synliggjøringen blir det også tydeligere hvordan undersøkelsesrapporten tilskriver identiteter. Funnene i analysen drøftes avslutningsvis opp mot sentrale tenkemåter og kunnskapsdiskurser, som setter grenser for hvilke identiteter som kan tilskrives. Diskurs er et sentralt begrep i analysen, og begrepet refererer til måten folk snakker om et fenomen på, innenfor et konkret felt på et gitt historisk tidspunkt. Med Foucault og Smith sine perspektiver viser jeg hvordan diskurser henger sammen med kunnskap og makt. Oppgaven har et sosialt konstruktivistisk utgangspunkt med fokus på interaksjon og språk som sentralt for hvordan mennesker konstruerer virkeligheter. Ved dette perspektivet er forståelsen av et fenomen ikke naturgitt, men det endres over tid gjennom tenkemåter og talemåter. Ved dette perspektivet blir begrepene institusjon og kontekst, interaksjon og prosess, standardisering og fakta sentrale i min analyse. Foucault sin tenkning bringes inn ved styringsperspektiver, utelukkelsesmekanismer og metoder for å avdekke diskurser. Gjennom Smith sitt perspektiv har jeg fokus på styringsrelasjoner. Analysen min viser at tenkemåter i barnevernets undersøkelsesrapport kan ses i sammenheng med juridiske, byråkratiske og politiske rammer, og at psykologisk og vitenskapelig kunnskap preger de identiteter som tilskrives. Dette knyttes opp mot debatten om evidensbasert praksis. Det synliggjøres en orientering mot lineære forklaringsmodeller og økonomisk tenkning. Jeg viser hvordan elendighetsperspektivet som avdekkes gjør at det tilskrives problemidentiteter. I drøftingen tar jeg for meg konsekvenser av "New public management" og evidensbasert praksis,og jeg problematiserer menneskesynet i barnevernets arbeid. Jeg løfter avslutningsvis fram en refleksjon om hvordan brukermedvirkning kan få en faktisk betydning i barnevernets praksis, og hva dette vil innebære for klienten og tilskrivelse av identitet. Nøkkelord: Barnevernets undersøkelse, tekstanalyse, kunnskap, makt, identitet.