Fattigdommens sosiale dimensjon

Abstract

Tittel: Fattigdommens sosiale dimensjon. En kvalitativ studie av syv enslige forsørgere sin opplevelse av deres sosiale liv Tema/Bakgrunn: Tema for masteroppgaven er fattigdommens sosiale dimensjon i forhold til enslig forsørgere. Dette har jeg valgt fordi enslig forsørgere er en økende gruppe i samfunnet og de er ekstra utsatt for å være en økonomisk underpriviligert gruppe i Norge. Med dette som bakgrunn ønsket jeg å undersøke om de også opplever seg fattige på det sosiale området. Hensikt og mål: Masteroppgaven tar for seg enslig forsørgere sin opplevelse om deres sosiale liv. Målet med studien var å få økt kunnskap og forståelse på det sosiale området til syv enslig forsørgere, om de opplever å tilhøre fattigdommens sosiale dimensjon eller ei. Problemstilling: Hovedproblemstilling for oppgaven er: Hvordan opplever enslig forsørgere sitt sosiale liv? Videre er det tre forskningsspørsmål, disse er: Påvirker deres økonomi deres sosiale deltakelse og på hvilken måte? Opplever de å være en inkludert eller en marginalisert gruppe? I hvilke sammenheng oppleves de som inkludert eller marginalisert? Metode: Jeg har valgt å bruke kvalitativ metode for å svare på problemstillingen. Jeg har intervjuet syv enslig forsørgere i Rogaland. Jeg har valgt å bruke tre teoretiske innfallsvinkler, den første er Mead og symbolsk interaksjon, den andre er Pierre Bourdieu og habitus og kapitalbegrepene, mens den siste er Urie Bronfenbrenners sosialøkologiske utviklingsmodell. Jeg har valgt disse tre fordi de kan være med å belyse funnene ved å vise hvordan man speiler seg selv gjennom å se hvordan andre oppfatter oss som Mead dro frem som sentralt, samtidig som det er nyttig å se hvilke betydning kapitalen og habitusen er i sosiale relasjoner som Bourdieu drøftet og å se på dette med Bronfenbrenners modell som systemet rundt samhandlingene. Resultater og funn: Det kommer frem at de enslige forsørgerne er fornøyd med det sosiale livet sammen med barndomsvenner, andre enslige forsørgere som er i samme situasjon og deres egen mor. Samtidig som det kommer frem at de ofte føler seg marginalisert og stigmatisert i forhold til andre voksne i sammenkomster på barnas mikrosystem. De opplever at de lever i fattigdommens sosiale dimensjon med at de har redusert tilgang til ressurser og aktiviteter som de ser at en vanlig i samfunnet, og dette er med å prege deres sosiale liv.