Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKarlsen, Anne Mette Færøyvik
dc.date.accessioned2022-05-24T12:08:04Z
dc.date.available2022-05-24T12:08:04Z
dc.date.issued2022-05
dc.identifier.citationLæreres samtaler som mulighetsrom for læring: En kvalitativ studie av lærersamtaler i Lesson Study av Anne Mette Færøyvik Karlsen, Stavanger : Universitetet i Stavanger, 2022 (PhD thesis UiS, no. 645)en_US
dc.identifier.isbn978-82-8439-083-3
dc.identifier.issn1890-1387
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2995909
dc.description.abstractI dag pålegges lærere samarbeid gjennom nasjonale og lokale arbeidstidsordninger. Det er blitt stadig mer aktuelt å utforske hvordan lærere kan lære på arbeidsplassen, i samarbeid med kolleger i profesjonelle læringsfellesskap. I denne studien utforskes læreres samtaler i Lesson Study (LS), en tilnærming til profesjonslæring som er spredt over hele verden. I en tid der flere norske skoler prøver ut LS i ulike varianter, er målet med denne studien å peke på noen faktorer som kan være avgjørende for at lærersamtaler i LS kan bidra til læreres læring. Den overordnede problemstillingen for studien er: Hvordan kan lærersamtaler i Lesson Study bidra til å fremme profesjonslæring? I studien er samtaler mellom lærere belyst ved hjelp av det sosiokulturelle læringsperspektivet. Studien er forankret i sosialkonstruktivisme som overordnet forskningsparadigme, en posisjon som innebærer at kunnskap blir oppfattet som en konstruksjon av forståelse og mening i møte mellom mennesker. Studien har et kvalitativt design, der data ble samlet inn gjennom at forskeren inntok rollen som delvis deltakende observatør i to ulike LS-grupper på en ungdomsskole våren og høsten 2017. Materialet som er analysert består av lydopptak av lærersamtaler, lydopptak av gruppeintervju med elever og spørreskjema til elever. Den analytiske tilnærmingen til materialet veksler mellom empirisk nærhet (induktiv tilnærming) og teoretisk forankring (deduktiv tilnærming). Studien peker på betydningen av et empirisk fundament for lærerdiskusjonene i etterkant av forskningstimene, i form av elevdata. Resultatet indikerer at deling av planlagte, strukturerte og detaljerte elevobservasjoner er et viktig utgangspunkt for tolkning, evaluering og planlegging av læring og undervisning. Videre ser det ut til at tilgang til elevperspektivet kan gi LS-gruppen innsikt som påvirker den videre planleggingen og gjennomføringen av undervisningen. Samtidig peker studien på at deltakernes undersøkende tilnærming til elevdata kan fremme mulighetene for profesjonslæring i lærersamtaler. Interaksjonene mellom lærerne i LS-gruppene blir løftet fram som sentralt både for retningen og dybden i hva lærergruppen gir oppmerksomhet til. Slik gir denne studien kunnskap om betydningen av hvordan lærere snakker sammen når de deler og tolker data fra klasserommet. Samlet sett viser resultatene fra delstudiene at LS som læringsform representerer en støttende struktur for utforsking av elevers læring, men at hvorvidt potensialet for profesjonslæring blir utnyttet avhenger av flere faktorer. Utfordringene ligger i å ivareta essensielle særtrekk ved LS, som å ta på alvor selve navet i Lesson Study, forskningstimen, som en mulighet til å utforske praksis ved hjelp av utprøving av undervisning og planlagte, strukturerte observasjoner av elevers læring. Studien peker på at deling av elevdata er selve fundamentet i lærersamtalene som er studert, og dermed også en forutsetning for profesjonslæring i form av ny innsikt om sammenhengen mellom undervisningen og elevers læring. Dette resultatet gir lærere og skoleledere som ønsker å arbeide med LS innspill til avgjørelser og avveininger knyttet til å bruke LS som læringsform for lærere. Samtidig bidrar studien med kunnskap om lærersamtaler som kan ha overføringsverdi til andre kontekster enn LS.en_US
dc.description.abstractToday, teachers are required to cooperate through national and local working time arrangements. It has become of increasing interest to explore how teachers can learn at the workplace, by collaborating with colleagues in professional learning communities. In this study, we explore teachers’ discussions in Lesson Study (LS), an approach to professional learning that is used all over the world. At a time when Norwegian schools are trying out LS in various forms, the goal of this study is to highlight any factors that could make a difference to how teachers’ discussions in LS could contribute to teachers’ learning. The overall research question of the study is: How can teachers’ discussions in Lesson Study help to promote professional learning? In this study, discussions between teachers are explored using the sociocultural learning perspective. The study is based around social constructivism as an overarching research paradigm, a position which involves interpreting knowledge as a construction of understanding and meaning in interpersonal interactions. The study has a qualitative design, in which data was collected through the researcher assuming the role of partially participating observer in two different LS groups at a lower secondary school in the spring and autumn of 2017. The data analysed consists of audio recordings of teachers’ discussions after research lessons, audio recordings of group interviews with pupils, and questionnaires given to pupils. The analytical approach to the material alternates between an inductive and deductive approach. The study highlights the significance of an empirical foundation for the teacher discussions, in the form of pupil data. The result indicates that sharing planned, structured and detailed pupil observations is an important starting point for the interpretation, evaluation and planning of learning and teaching. It also appears that the approach to the pupil perspective may give the LS group insight that influences the future planning and implementation of their teaching. At the same time, the study indicates that the participants’ investigative approach to pupil data could promote opportunities for professional learning in teachers’ discussions. The interactions between the teachers in the LS groups are highlighted as a key element, in terms of both the direction and depth of the focus of the teachers’ group. This study thus provides knowledge about the significance of how the teachers discuss matters when they share and interpret data from the classroom. Summarized, the results of the sub-studies show that LS as a learning form represents a supportive structure for exploring pupils’ learning, but the extent to which the potential for professional learning is utilised depends on several factors. The challenges lie in ensuring that essential special features of LS are addressed, such as a serious approach to the very nucleus of Lesson Study, the research lesson, as an opportunity to explore practice by means of testing out teaching and planned, structured observations of pupils’ learning. The study indicates that sharing pupil data is the cornerstone of the teachers’ discussions studied, and is thereby also a prerequisite for professional learning in the form of new insight about the connection between the teaching and pupils’ learning. This result provides teachers and head teachers who would like to work with LS suggestions for decisions and assessments that are involved in using LS as a learning form for teachers. The study also contributes with knowledge about teachers’ discussions that might be useful in other contexts than LS.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesPhD thesis UiS;
dc.relation.ispartofseries;645
dc.relation.haspartArtikkel 1: Karlsen, A. M. Færøyvik (2022). Investigating teacher learning in Lesson Study: the important link between reported observations and change of plans. Professional Development in Education, 48 (1), 53-69. https://doi.org/10.1080/19415257.2019.1685564. Denne artikkelen er ikke tilgjengelig i Brage pga. opphavsretten.en_US
dc.relation.haspartArtikkel 2: Karlsen, A.M. Færøyvik & Helgevold, N. (2019). Lesson Study: Analytic Stance and Depth of Noticing. International Journal of Lesson and Learning Studies, 8 (4), 290-304. https://doi.org/10.1108/IJLLS-04-2019-0034. Denne artikkelen er ikke tilgjengelig i Brage pga. opphavsretten.en_US
dc.relation.haspartArtikkel 3: Karlsen, A.M. Færøyvik & Ohna, S.E. (2021). Pupils’ voices in teachers’ collaborative learning in Lesson Study. International Journal of Educational Research, 110 (2021) 101877 (publisert online 25.09.21). https://doi.org/10.1016/j.ijer.2021.101877en_US
dc.rightsCopyright the author
dc.subjectutdanningsvitenskapen_US
dc.subjectpedagogikken_US
dc.subjectlesson studyen_US
dc.titleLæreres samtaler som mulighetsrom for læring: En kvalitativ studie av lærersamtaler i Lesson Studyen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.rights.holder©2022 Anne Mette Færøyvik Karlsenen_US
dc.subject.nsiPhD thesis in Educational Sciencesen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel