En global pandemi: En analyse av krisekommunikasjonen til Angela Merkel og Erna Solberg i mars 2020

Abstract

I denne studien skal vi se på likheter og forskjeller i krisekommunikasjonen til Angela Merkel og Erna Solberg under begynnelsen av koronapandemien. Vi har utført en dokumentanalyse av taler, pressekonferanser og en podkast, i en utvalgt periode i mars 2020. Vi brukte den fransk pragmatiske sosiologien som teori for å undersøke hvordan Merkel og Solberg rettferdiggjør sine argumenter, og sammenligner om det er forskjeller i måten de gjør det på. Vår studie konkluderer med at Solberg fremstår som mer optimistisk og viser en større tillit til befolkningen. Merkel fremstår som mer alvorlig, og går i større grad i detaljnivå når hun skal begrunne sine valg. Tolket gjennom fransk pragmatisk sosiologi, så anvendes i mange tilfeller verdiorden likt, der argumentene er like. Der regjeringsledere argumenterer forskjellig, blir også bruk av verdiorden forskjellig. Avslutningsvis ser vi på hvordan regjeringslederne bruker ordet solidaritet i sine taler, og hvordan Solberg bruker begrepet dugnadsånd. Vår konklusjon er at Merkel bruker ordet “solidaritet” for å gjøre noen av de samme argumentene der Solberg bruker ordet “dugnad”. Vi mener at dette viser at begge regjeringslederne hadde likheter i måten de oppfordret til samhold.

In this study, we will look at the similarities and differences in the crisis communication of Angela Merkel and Erna Solberg during the beginning of the corona pandemic. We have conducted a document analysis of speeches, press conferences and a podcast, in a selected time frame in March 2020. We used French pragmatic sociology as a theoretical framework to research how Merkel and Solberg justify their arguments, and examine differences in their argumentation. Our study concludes that Solberg appears more optimistic and shows greater levels of trust to the population. Merkel appears to be more authoritative and goes into greater detail when she has to justify her policies. Interpreted through French pragmatic sociology, we find that the use of orders of worth is similar, as long as the arguments are similar. Where government leaders argue differently, the use of the order of worth is also applied differently. Finally, we look at how the heads of government use the word solidarity in their speeches, and how Solberg uses the term “dugnadsånd”. Our conclusion is that Merkel uses the word solidarity to make some of the same arguments where Solberg uses the word “dugnad”. We believe that this shows that both heads of government had similarities in the way they called for unity.