Naturens plass i det grønne skiftet

Abstract

Vi har sett på hvordan verdiordener brukes som legitimering i beslutninger av tildelt og avslått konsesjonssøknader for vindkraft. I tillegg har vi undersøkt hvorvidt en grønn verdiorden utgjør et legitimeringsgrunnlag i konsesjonsvedtakene. Datamaterialet for analysen er dokumentene som presenterer vedtakene fra Norges Vassdrags og Energidirektorat, heretter referert til som NVE. De to sakene vi har undersøkt er Nevlandsheia vindkraftverk og Gismarvik vindkraftverk. Hvor den første fikk innvilget sin søknad, mens den andre fikk søknaden avslått. I argumentene for sakene fant vi at NVE vektla forskjellige parameter knyttet til verdiordener. Mål om å produsere fornybar energi ble vektlagt sterkere hvor konsesjon ble innvilget. Vi så at det ble henspilt til forpliktelser overfor EUs direktiver og nasjonale planer og mål. NVE konkluderte med at risikoen for inngrip i natur er mindre sammenlignet med fordelen ved fornybar energi. I søknad som er avslått fant vi samme bemerkning for klimagevinstene ved vindkraftverket, men lokale naturforhold og lokal befolkning og styring fikk større betydning i avgjørelsen for vedtaket. I denne analysen har vi ikke inkludert uformelle prosedyrer som kan ha ført til beslutningene, dermed kan vi ikke utelukke at uformelle prosedyrer har hatt påvirkning for prosessen om konsesjonssøknadene og videre til beslutningen i vedtakene. Det er de formelle begrunnelsene som er gjenstand for det analytiske rammeverket i oppgaven, i tillegg har vi har valgt å drøfte kommunens innflytelse da denne ikke er ubetydelig.

We have looked into how orders of worth legitimize decisions of granted and rejected license applications for wind power. The data material for the analysis are the documents that present the decisions from the Norwegian Water Resources and Energy Directorate, hereinafter referred to as NVE. The two cases that was object for our study, were Gismarvik wind farm and Nevlandsheia wind farm. Whereof the first was granted his application, while the second one had its application rejected. In the arguments for the cases, we found that NVE emphasizes different parameters related to value orders. We found that NVE emphasized different types of parameters related to orders of worth. Arguments in favour of renewable energy production are more strongly emphasized where decisions have been granted. This again refers to obligations towards EU directives and national plans and goals. NVE concludes that the risk of interference with nature is less compared with the benefit of renewable energy. In decisions that have been rejected, we found the same remark for the climate benefits at the wind power plant, but local natural conditions, local population and management became more important in the outcome of decision. This analysis does not include informal procedures that may have led to the decisions. Thus, we cannot rule out that informal procedures have not had an impact on the process of the license applications nor to the outcome of decisions. It is the formal justifications that are the subject of the analytical framework in the thesis, in addition we have chosen to discuss the municipality's influence as this is not insignificant.