| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie om kontaktpersoner i barnevernstjenestens opplevelse av sikkerhet når det gjelder vold og trusler i forbindelse med arbeidet. Sosionomer og barnevernspedagoger er høyt representert av yrker med risiko for å bli utsatt for vold og trusler, noe barneverntjenesten som virksomhet også er. Hensikten med prosjektet var å få kunnskap om og forstå hvordan kontaktpersoner opplever sin sikkerhet når det gjelder vold og trusler, og videre kunne bruke denne kunnskapen til å sette fokus på eventuelle problematiske forhold og få bedre mulighet til å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler i barneverntjenesten. Studiens problemstilling var: «Hvordan opplever kontaktpersoner i barneverntjenesten sin sikkerhet når det gjelder vold og trusler i forbindelse med arbeidet?».
Syv kontaktpersoner i to ulike barneverntjenester ble intervjuet. Det teoretiske rammeverket bestod av Isdals beskrivelser av vold og trusler, Hochschilds perspektiv på følelseshåndtering, tidligere forskning, aktuell faglitteratur og relevant lovverk. I analysen ble det identifisert fire forhold som påvirker sikkerheten: personlige forhold, kollegiale forhold, fysiske forhold og forhold ved ledelsen.
Fire hovedområder ble diskutert som var 1) om bevisstgjøring av temaet og en tendens til endring i svarene underveis i intervjuene, 2) hvilke tanker intervjupersonene hadde om tema og hvor utsatt de er, 3) bruk av følelseshåndtering og selvregulering og 4) et behov for bedre strukturelle forhold. Den første delen diskuterte i hvilken grad kontaktpersoner er bevisst problematikken rundt sikkerhet, vold og trusler. Det ble så diskutert hvordan det var en endring i intervjuene. Intervjupersonene fortalte først at det ikke er så mye vold og trusler som folk kanskje tror. Etter hvert kunne intervjupersonene fortelle om konkrete og tydelige tanker om forbedringer av sikkerheten.
Statistikker viser at barneverntjenesten er høyt utsatt for vold og trusler. På den ene siden opplevdes det, til tross for dette, at det ikke var et stort problem som preget arbeidsdagen til intervjupersonene i så stor grad. På den andre siden kunne samtlige intervjupersoner fortelle om egne erfaringer med vold og trusler og/eller at de har kolleger som har vært utsatt. Det ble også diskutert hvordan intervjupersonene virker å ha mer fokus på familiene enn seg selv og egen sikkerhet.
Intervjupersonene må i stor grad må ta i bruk følelseshåndtering og selvregulering i volds- og trusselsituasjoner. Emosjonell dissonans ble brukt i denne sammenhengen for å vise hvordan følelseshåndtering og selvregulering i konfliktfylte og truende situasjoner kan være belastende for kontaktpersonene.
Diskusjonens fjerde del omhandlet de strukturelle forholdene for økt sikkerhet ved vold og trusler sett i sammenheng med de personlige forholdene. De fleste intervjupersonene vektla de strukturelle forholdene og beskrev hvordan det å gå to sammen i vanskelige samtaler kunne bidra til økt sikkerhet. Tidspress og store saksmengder gjorde det imidlertid vanskelig for kolleger å avse tid til å være med. I denne sammenhengen ble det pekt på at det kunne vært interessant å se på hvilke midler og ressurser som blir satt av til barneverntjenesten som sektor og hvordan dette indirekte kan påvirke sikkerhet.
Studien konkluderes med at i forhold til andre belastninger som kontaktpersoner kan bli utsatt for, som for eksempel høye emosjonelle krav og sekundærtraumatisering i forbindelse med arbeidet, blir fokus på og endring av de strukturelle forholdene ved sikkerhet vurdert som relativt enkle grep for at kontaktpersonene skal ha det bedre på jobb og kunne stå lengre i arbeidet som barnets kontaktperson. | |
