Risikosamfunnet; fra tillit mellom mennesker til tillit mellom mennesker og institusjoner.

Abstract

Sammendrag

Denne oppgaven søker å kaste lys over tillit mellom institusjoner og mennesker i risikosamfunnet. Tillit er selve limet i et velfungerende samfunn. Dermed vil et fungerende samfunn fordre tillit mellom institusjoner og mennesker. Forskning viser at tilliten mellom institusjoner og mennesker svinger. I perioden 2007 til 2019 var tilliten synkende. Dermed vil tillitsbygging være et område norske institusjoner må forholde seg til dersom samfunnsorganiseringen slik vi kjenner den i dag skal fungere på best mulig måte.

Oppgaven søker å invitere sosiologiens begreper og teorier til å belyse tillit. Både hva som fremmer tillit, men også hva som hemmer tillit mellom institusjon og mennesker. Tillit til en institusjon fordrer tillit til et system, selv om grunnlaget for tillit er mellom mennesker. Dermed utfordres tillitens natur i samfunnsorganiseringen i risikosamfunnet.

I arbeidet med tillitsbygging vil en institusjon som tillitsbygger være hemmende ettersom institusjoner i utgangspunktet ikke har menneskelige trekk som er grunnlaget for tillit. Gjennom verktøy som kommunikasjon og risikopersepsjon kan institusjoner nærme seg mennesker ved nettopp å bruke menneskelig aspekter ved tillit. Slik kan institusjoner med sine begrensninger ved det å være et system bygge tillit til mennesker.