| dc.description.abstract | Verden har gjennomgått store endringer fra industrisamfunnet til det morderne samfunn. Forskere refererer til den moderne verden som et risikosamfunn. Disse endringene har medført til flere kompliserte problemer som alle verdens land opplever. Sult, klimakriser, flyktningkriser, krig og fattigdom på internasjonalt nivå, men til syvende sist gir det konsekvenser også for nasjonalt nivå. Krig som bryter ut i et land, trenger hjelp og støtte fra andre land. Klimautfordringene kjenner ingen landegrenser og påvirker oss alle. Store strømmer av flyktninger trenger et land som tar dem imot. Befolkningen øker mer og mer, man lever lengre enn man gjorde før. Alle disse kompliserte problemene kjenner ingen landegrenser, de ser ikke forskjell på mennesker. Hvordan skal man da håndtere dem?
Ved alle endringene som oppstår, søker menneskeheten etter problemforståelse og problemløsninger på hvordan man skal håndtere de. Sosiologer og samfunnsvitere er en av dem som bruker sin kunnskap for å prøve å løse det. Ved å bruke teorier og begreper for å gjøre det vanskelige, mer forståelige.
I denne oppgaven skal bruker jeg begreper som organisasjonskultur, delings økonomi, samstyring, samskapelse for å forstå nye måter å håndtere disse problemene. Jeg tar også i bruk Habermas kommunikativ handling og kraften i det beste argument for å vise til språklig enighet og konsensus. Relasjoner og sammenhengen mellom aktør og struktur trekkes frem for å vise at for å få til virkelig endring må det skje både hos aktører og strukturer. Sammen med disse begrepene og perspektivene, skal jeg bruker tre ulike tekster som går igjennom tre ulike eksemplet for å forstå andre måter å håndterer gjenstridige problemer. | |