| dc.description.abstract | Nesten alle land i verden har forpliktet seg gjennom Parisavtalen, den internasjonale klimaavtalen, til å bidra med å få ned de globale klimagassutslippene. Klimakompensering er en metode som blir anvendt av stadig flere organisasjoner som et forsøk på å få ned utslippene, men som er blitt møtt med mye kritikk. I dette forskningsprosjektet er det blitt undersøkt hvordan et knippe organisasjoner har fremstilt og kommunisert om klimakompensering, samt sett på hva denne ordningen egentlig innebærer og kan forstås som. Dette er blitt gjennomført ved bruk av en kvalitativ forskningsmetode, diskursanalyse, for å undersøke hvilke virkelighetsoppfatninger som er lagt til grunn i fem utvalgte tekster fra ulike organisasjoner. I analysen av fremstillingen og argumentasjonen til organisasjonene, er det hovedsakelig blitt lagt vekt på et fransk-pragmatisk organisasjonssosiologisk perspektiv. Der Boltanski og Thévenots (1999, 2000) rettferdiggjøringsteori om «verdiordener» blir anvendt sammen med organisasjonsperspektivet til Blindheim (2020), omgivelser, organisasjonsoppskrifter og translasjonsteori. Dette har gitt en innsikt i hvordan en praksis som klimakompensering blir rettferdiggjort for og opprettholdt, til tross for kritikken. Organisasjonenes fremstilling av klimakompenseringen kan tolkes på mange ulike måter avhengig av hvilke verdiordener som blir lagt til grunn. Hovedfunnet er likevel at organisasjonene forsøker å opprettholde en markedsmentalitet samtidig som prøver å vise at de bryr seg om klimaet, og ikke minst utviklingslandene og kundene. | |
