| dc.description.abstract | Denne oppgaven har som formål å se på to kommuner i Rogaland fylke som under kommunereformen 2014 valgte å ikke gjennomføre kommunesammenslåing på tross av geografisk beliggenhet. Problemstillingen er som følger: Hva kan forklare hvorfor Randaberg kommune og Stavanger kommune ikke slo seg sammen til én kommune som følger av kommunereformen 2014? Som supplement til problemstillingen skal oppgaven ta for seg to forskningsspørsmål: Hvordan ble prosessen organisert, og hvilke argumenter fra begge kommunene var mest sentrale i diskursen? For å kunne svare på disse spørsmålene tar oppgaven for seg en rekke teoretiske forklaringsperspektiver, kombinert med saksbehandlinger og annen data fra Randaberg kommune og Stavanger kommune. Fra sommeren 2014 til det endelige vedtaket ble levert til Rogalands Statsforvalter i sommer 2016 jobbet alle kommunene i fylket med diverse utredninger og naboprater. Enkelte viste seg derimot å være mer engasjerte enn andre. Randaberg kommune valgte tidlig å melde seg ut av naboprater, mens Stavanger viste stort engasjement for å skape en ny kommune i regionen. Forklaringsperspektivene har hjulpet til å få en bedre forståelse av hvorfor dette var utfallet. Særlig temaene knyttet til økonomi og demokrati har vist seg å være svært innflytelsesrike overfor kommunenes beslutninger, mens identitet har vist seg vanskelig å kunne knyttes til beslutningsprosessen. | |
