Moderering av kommentarfelt - en studie av moderering i praksis

Abstract

Etter at internettet for alvor tok sin plass i våre liv, har stadig mer av våre dagligdagse gjøremål flyttet over på den store verdensveven. Lesing av aviser er et av disse. Gjennom nettaviser og nyheter på Facebook har det blitt kjappere enn noensinne å kommentere på hva man nettopp har, eller ikke har, lest. Med tusenvis av nye kommentatorer har det også vokst fram et behov for moderering. For å gjøre denne modereringsjobben behøves et regelverk som moderatorer kan støtte seg på. Problemstillingen for denne oppgaven er "Forklarer policyer systematisk hvordan en moderering av et kommentarfelt foregår? Synes journalister at policyforklaringene er tydelige nok?". For å undersøke denne problemstillingen anvendes to ulike kvalitative metoder for forskning, intervju og dokumentanalyse. Intervjuobjektene og retningslinjene som blir analysert kommer fra to store redaksjoner i Norge, NRK og Stavanger Aftenblad. De representerer både statlige midler og kommersielle krefter. Forskningen viste at begge redaksjoner hadde nøye retningslinjer som forklarte hvordan modereringen foregikk. Disse funnene ble sammenlignet med funnene fra intervjuene, som viste at journalistene som utførte moderering i NRK og Stavanger Aftenblad syntes at retningslinjene var tydelige. Min konklusjon ble derfor a retningslinjer gir en systematisk beskrivelse av hvordan moderering foregår, og at journalister synes disse retningslinjene er tydelige.

After the internet seriously took it’s place in out lives, more and more of our daily tasks have moved over to the world wide web. Reading the newspaper is one of these tasks. Through onllne newspapers and news shared on Facebook, commenting on what we have, or have not, read has become easier. With thousands of new commentators, a need for moderation has grew. To be able to do this job, one needs rules. My research question for this paper is «Do policies give a systematic description of how moderation is done in practice? Do journalists think these policies to be clear?». To research these questions there has been used two forms of qualatative methods, interview and document analysis. The interviewed people and the policies that have been analysed come from two big publications in Norway, NRK and Stavanger Aftenblad. They represent both state funds and commercial powers. The research showed that both publications had thorough policies that described how moderation was practiced. These findings were compared to findings from the interviews, that showed that the journalists that moderated in NRK and Stavanger Aftenblad believed the policies to be clear. My conclusion was therefore that policies do give a systematic description of how moderation is done in practice and that journalists find them clear.