| dc.description.abstract | De siste årene har klimaforandringer blitt ansett som et presserende sikkerhetsproblem, og det har blitt tegnet et dramatisk bilde av klimasituasjonen av FNs klimarapport og andre miljøvernorganisasjoner. På bakgrunn av dette har formålet med oppgaven vært å undersøke om klimautfordringene i Norge har blitt sikkerhetisert. I oppgaven tar jeg utgangspunkt i Københavnerskolen sin teori om begrepet sikkerhetisering for å kunne svare på problemstillingen. De beskriver det som en prosess hvor et objekt først har blitt sikkerhetisert dersom det er innført ekstraordinære tiltak, parallelt med at det har oppnådd en aksept fra offentligheten. Dersom objektet er sikkerhetisert så har et problem beveget seg forbi den «normale» politiske prosessen. Begrepet sikkerhetisering er ikke nødvendigvis gjenkjennelig fra dagligtalen, men det har gradvis blitt innarbeidet godt i fagmiljøer som har denne problemstillingen som fokusområde.
For å besvare problemstillingen ble klimautfordringer begrenset til å omhandle ønsket om elektrifisering av olje- og gassplattformene og klimatilpasning av infrastrukturen i Norge. Valget for det empiriske innholdet i oppgaven er strukturert etter kriteriene for sikkerhetisering beskrevet av Københavnerskolen. De viktigste funnene fra resultatene av analysen viste at det å få oversikt over offentlighetens mening var det mest utfordrende ved kriteriene. Ettersom dette var vanskelig å konstatere så utfordret dette muligheten for å si at klimautfordringene har blitt sikkerhetisert, og om det er blitt innført ekstraordinære tiltak.
Nøkkelord: klima, klimautfordringer, sikkerhetisering og ekstraordinære tiltak | |
