Er menneskerettighetene universelle? En litteratur - og casestudie av det menneskerettslige forholdet mellom Saudi-Arabia og FN

Abstract

Denne bachelorutredelsen har som mål å besvare om menneskerettighetene faktisk er universelle og hvilken reell handlekraft FN har når det kommer til å forhindre menneskerettighetsbrudd. Problemstillingen er som følgende: «Er FNs menneskerettigheter universelle, og har FN mulighet til å følge opp brudd på menneskerettighetene i Saudi Arabia?». Oppgaven viser en litteratur – og casestudie som tar teoretisk utgangspunkt i Jack Donnelly (2007) sine ni ulike forståelser. De ni forståelsene er videre delt i tre: medfødt universalisme, konstruert universalisme og menneskerettighetene er selektive. Andre sentrale bidrag er fra Samuel Moyn (2010) og Amartya Sen (1998).

Av empiriske bidrag er tredje og fjerde perioderapport for Saudi-Arabia fra kvinnekommisjonen og feltrapporten til spesialrapportøren for Saudi-Arabia fra 2009 sentral. Argumentasjonen til medfødt universalisme bygger på at alle har en felles medfødt verdi som oppfyller menneskerettighetene. Den konstruerte universalismen mener at politikk, lovverk, den moderne verden eller felles historie er grunnlaget for at menneskerettighetene er universelle. Verken medfødt eller konstruert universalisme er funnet gyldige i det empiriske eksempelet. Funnet i analysen er at menneskerettighetene i sin helhet ikke er universelle, men at deler av dem kan være oppe for diskusjon slik som forståelsen relativ universalisme antyder.

This bachelor thesis aims to answer whether human rights are in fact universal and what real power of action the UN has when it comes to preventing human rights violations. The issue is as follows: "Is the UN's human rights universal, and does the UN have the opportunity to follow up on human rights violations in Saudi Arabia?". The thesis shows a literature and case study based on Jack Donnelly's (2007) nine different understandings. The nine understandings are further divided into three: innate universalism, constructed universalism and the human rights are selective. Other key contributions are from Samuel Moyn (2010) and Amartya Sen (1998).

Of the empirical contributions, the third and fourth period reports for Saudi Arabia from the Women's Commission and the field report for the Special Rapporteur for Saudi Arabia from 2009 are central. The argument for innate universalism is based on the fact that everyone has a common innate value that fulfills human rights. Constructed universalism believes that politics, legislation, the modern world or common history are the basis for human rights to be universal. Neither innate nor constructed universalism has been found valid in the empirical example. The finding of the analysis is that human rights as a whole are not universal, but that parts of them may be up for discussion as the understanding of relative universalism suggests.