| dc.description.abstract | Frafall i den videregående skole er i dag et samfunnsproblem og en stor utfordring i det norske skolesystemet. Denne frafallsproblematikken har vært gjenstand for flere ulike tiltak, forsøksordninger og prosjekter – uten betydningsfulle resultater. Hensikten med denne studien er å undersøke utfordringene knyttet til frafall ved å se hvordan det sosiale arbeidet kan bidra for å unngå at elever faller fra.
Studiens problemstilling er: «Hvordan kan sosialt arbeid bidra i kampen mot frafall i videregående skole?». Dette er en åpen problemstilling som gir rom for at flere elementer kan inkluderes og diskuteres.
Det er brukt en kvalitativ litteraturstudie som metode og en pragmatisk vitenskapelig tilnærming. Datamaterialet er bestående av 14 litterære kilder i form av fagfellevurderte artikler, rapporter og forskningsnotater. Studiens analysearbeid er gjort gjennom en tematisk analysemodell.
Det teoretiske bakteppe for studien er bestående av én teori og to sentrale tema innen sosialt arbeid. Det er brukt en motivasjonsteori, «selvbestemmelsesteorien», samtidig som det er valgt å se frafall i videregående skole i sammenheng med sosiale problemer og elevers relasjon til hjelperen.
Avslutningskapittelet er en oppsummering av funnene sett i et større perspektiv. Frafall er ikke alene knyttet til svake faglige prestasjoner, det må også rettes oppmerksomhet til ungdommenes liv utenfor skolen. Den sosiale mestringen er like viktig som den faglige, om ikke viktigere. På bakgrunn av læreres manglende ressurser til å følge opp elever utenom det faglige, må hjelpeapparatet rundt elevene styrkes. Sosialarbeidere har en unik og viktig kompetanse, og bør anses som en ressurs på denne svært viktige og avgjørende arenaen når det kommer til ungdommers fremtid. | |