| dc.description.abstract | Temaet for denne oppgaven er mediepåvirkning og handler om hvordan bruk av anonymisering og virkemidler i media kan påvirke publikum til å tenke i den ene eller den andre retningen. Oppgaven bygger på den kvalitative metoden, tekstanalyse, der jeg analyserer NRK Brennpunkt sin dokumentarserie; «Drapet i akebakken», som handler om en fire-, fem- og seksåring som i 1994 ble tiltalt for å ha drept sin fem år gamle venninne. Serien ble publisert i 2021 og vi får høre om kriminalsaken gjennom både politiet, eksperter og fem- og seksåringen selv, i tillegg til deres mødre. Det ble, ifølge dokumentbevisene, brukt ulovlige metoder på barna da denne saken sto på i 1994 og det er mange elementer og virkemidler i dokumentarserien som gjør at barna fremstår som uskyldige. Saken ble gjenopptatt etter at serien ble publisert i 2021, noe som kanskje ikke hadde skjedd dersom serien ikke hadde blitt laget. Med min problemstilling «Hvordan kan anonymisering og bruk av virkemidler påvirke publikums meninger om noen er skyldig eller uskyldig?», har jeg kommet frem til mine funn; Barnet- det ideelle offer, Anonymisering som positiv effekt og Virkemidler som positiv fordel. Min konklusjon er at barna som i 1994 tilsto og ble tiltalt for drapet på Silje Marie Redergård, blir ifølge mine funn, utfra denne dokumentarserien fremstilt som om de er nærmere offerrollen enn rollen som gjerningspersoner. Dette betyr at publikum lett kan bli påvirket til å gjøre seg opp en mening om at barna er uskyldige. | |
