Et endringsperspektiv på statlig styring av barnevernet

Abstract

Sammendrag Når barnevern kritiseres, flyttes ofte fokuset fra systemiske utfordringer til individuelle begrensninger hos tjenesteutøverne. Kommunal barneverntjeneste og private aktører gis en stemme i denne studien. Hensikten med studien har vært å bidra til økt forståelse og ny kunnskap om hvordan statlig styring påvirker barneverns- og institusjonslederes mulighet til å levere gode tjenester. For å gi leserne en helhetlig forståelse av konteksten studiens problemstilling representerer, ønsker jeg også å utforske ledernes forståelse av hva som former deres handlingsrom. Problemstillingen «Hvordan opplever barneverns- og institusjonsledere at statlig styring påvirker deres handlingsrom til å levere gode tjenester? Metoden jeg benyttet for å svare på forskningsspørsmål og problemstillingen er en kvalitativ tilnærming med individuelle forskningsintervju. Utvalget bestod av tre barneverns- og tre institusjonsledere, i henholdsvis kommunalt- og privat barnevern. Jeg har en fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsteoretisk forankring og tilnærming gjennom studien. Jeg hadde en eklektisk tilnærming i analysen, men spesielt inspirert av Gioia-metoden. Funn i analysen viser at statlig styring påvirker ledernes handlingsrom mest i kontaktflaten med statsforvalteren og Bufetat. Lederne opplevde at økt mangfold og kompleksitet endret forutsetningene for å skape suksesshistorier i barnevernsfeltet. De opplevde at statlig styring og styringsvirkemidler ikke imøtekommer praksisfeltets behov og at dette begrenser deres handlingsrom. Institusjonslederne opplever økt kontrollbehov og detaljstyring. Lite åpenhet, makt og mistillit ser ut til å prege samarbeidet med Bufetat. I diskusjonen valgte jeg å drøfte kontaktflaten mellom lederne og Bufetat. Jeg drøfter byråkratisering, økt kompleksitet, samarbeid og det økte kompetansekravet i barnevernsreformen i lys av idealtypiske teorier og tidligere forskning. Konklusjonen Bufetat fremstår fortsatt som en tung byråkratisk organisasjon med mye makt. Økt mangfold og kompleksitet kan endrer kravene til styring – samstyring. Ulik målforståelse utfordrer samarbeidet mellom informantene og Bufetat. Økt kompetansekrav kan føre til homogenisering i barnevernsfeltet.

Summary The state management system in the child welfare sector is constantly exposed to criticism. The focus is often shifted from systemic challenges to individual limitations of service providers. I give leaders in child welfare and private institutions a voice in this study. The purpose of the study has been to contribute to increased understanding and new knowledge about how government management affects child welfare and institution leaders' ability to deliver good services. To provide readers with a holistic understanding of the context of the study's issue, I also want to explore the leaders' understanding of what shapes their room for maneuver. The problem «How do child welfare and institution leaders feel that government management influences their room for maneuver to provide good services? The method I used to answer research questions in the study is a qualitative approach with individual research interviews. I designed a semi-structured interview guide because I wanted the interviews to run as a conversation. The committee consisted of three child welfare leaders and three institutional leaders, in municipal and private child welfare, respectively. I have a phenomenological-hermeneutic scientific theoretical foundation and approach throughout the study. I had an eclectic approach in the analysis, but especially inspired by the Gioia method Findings in the analysis show that government management affects the informants' room for maneuver most in the interface with the state administrator and Bufetat. The informants experienced increased diversity and complexity, changed the prerequisites for creating success stories in the field of child welfare. The informants also experience that state management and management tools do not meet the needs of the field of practice and limit their room for maneuver. They experience an increased need for control and detailed management. Little openness, power and mistrust seem to characterize the collaboration with Bufetat. In the discussion, I chose to discuss the interface between the informants and Bufetat. I discuss bureaucratisation, increased complexity, cooperation conditions and elements from the child welfare reform in the light of ideal-typical theories and previous research. The conclusion Bufetat still appears as a heavy bureaucratic organization with a lot of power. Increased diversity and complexity can change the requirements for management - co-management. Different goal understanding challenges the collaboration between the leaders and Bufetat. Increased competence requirements can lead to homogenisation in the child welfare field