Balansekunst: Skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger

Abstract

Rådgivning i skolen er viktig for at elevene skal få informasjon, veiledning, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og bestemme seg for fremtidige yrkes- og utdanningsvalg (jf. Forskrift til opplæringslova § 22 (2009)). Denne avhandlingen utforsker hvordan rådgivningen i norsk grunnskole og videregående skole formes i møter med sammensatte forventninger. Nærmere bestemt fokuserer studien på rådgivning i møter med forventninger fra skolen, lokalsamfunnet og elevene, politiske føringer, rådgivernes egne profesjonelle vurderinger og deres rolle i dette samspillet. Datamaterialet er samlet inn i forbindelse med to forskningsprosjekter (jf. Buland et al. (2014); Mordal et al. (2015)) og baserer seg på nye analyser av deler av det kvalitative materialet. Studien har et sosiologisk og pragmatisk utgangspunkt og anvender en abduktiv tilnærming i analysene. Jeg forstår rådgiverne innenfor rammene av bakkebyråkratiet og må fortolke politiske retningslinjer og overføre disse til praksis (Lipsky, 1980, 2010; Winter, 2003; Zacka, 2017). Skolen og samfunnet kan tenkes å bli sentrale kontekster som rammer inn og skaper forventninger til rådgiverrollen. Den fortolkningsmessige fleksibiliteten (Pinch & Bijker, 1987) til politiske retningslinjer ser ut til å ha innvirkning på rådgiveres valg og hvilken utforming rådgivningen får i møte med sammensatte forventninger. Videre kan improvisasjon (Alterhaug, 2021; Karlsen, 2006) i rådgivningen ha betydning for møtene mellom rådgiver og elev. Nærmere bestemt ser det ut til å ha sammenheng med at elevene opplever å bli anerkjent (Aubert, 2009; Honneth, 2008). Forskningsspørsmålene retter søkelyset mot 1) kontekstuelle forventninger til rådgivningen fra skolen og lokalmiljøet, 2) politiske forventninger til rådgivningen i møtet med rådgivernes verdigrunnlag og 3) relasjonelle forventninger til rådgivningen i møtet med elevene. Studien anvender casestudier og fokusgrupper som metode for datainnsamling. Artikkel 1 (Mathiesen et al., 2014) er en komparativ casestudie av rådgivningen i ni videregående skoler som omfatter 51 fokusgruppeintervjuer med totalt 130 informanter (rådgivere, lærere, foreldre, elever og ledelse), og som handler om hvordan den lokale konteksten former rådgivningen i skolen. I artikkel 2 (Mathiesen & Gunnarsdóttir, 2021) analyseres 12 fokusgruppeintervjuer med 35 rådgivere, hvor det settes søkelys på hvordan rådgiverne ser på anbefalingen om delt rådgivningstjeneste og et helhetlig elevsyn i rådgivningspraksisen. I artikkel 3 (Mathiesen, 2022) blir 19 fokusgruppeintervjuer med 71 elever analysert med søkelys på hvordan elevene opplever møter med rådgivere. Rådgivernes balansekunst handler om å balansere flere forventninger samtidig: elevenes relasjonelle forventninger, skolens kontekstuelle forventninger og visjonære forventninger i politiske dokumenter om rådgivningens bidrag til samfunnet og til individene. Disse forventningene ser ut til å bli fortolket i lys av rådgivers forståelse av hva som er elevens beste, og helhetlig rådgivning, den lokale kontekstens krav til hva rådgivningen skal bidra med, hvilke ressurser skolen har avsatt til rådgivning, og graden av internt samarbeid på skolen. I denne avhandlingen søker jeg å belyse hvordan kontekstuelle forventninger fra skolen og lokalmiljøet, politiske forventninger i møter med rådgivernes verdigrunnlag og relasjonelle forventninger i møtet med elevene påvirker hvordan rådgivningen i skolen forstås og utøves. Avhandlingen frembringer ny kunnskap om hvordan rådgiverne inngår i en kontinuerlig fortolkningsprosess mellom ulike kontekstuelle, relasjonelle og fortolkningsmessig fleksible politiske retningslinjer som har betydning for refleksjonene over rådgivningen i skolen. Avhandlingens funn tyder på at rådgivningen formes som et resultat av at rådgiverne fortolker forventninger som rettes mot dem, og tilpasser sin praksis (1) i lys av de kontekstuelle forholdene ved skolen og lokalsamfunnet og (2) i lys av egne verdier og grunnleggende forståelse av eget oppdrag, altså hva rådgiverne selv mener at skolens rådgivning skal bidra til. Faktorer som spiller inn her, er hvor mye ressurser skolen har allokert til nødvendig rådgivning, skolens ressurssituasjon generelt, kollegiets tradisjon for å samhandle eller eventuelle forventninger hos lokalsamfunnet til hva skolen skal bidra med når det gjelder de unges fremtidsvalg. Videre (3) i lys av elevenes forventninger til rådgivers opptreden i møter dem imellom, altså at rådgiveren tilpasser sin opptreden ut fra elevens behov i det gitte møtet. Og (4) i lys av fortolkningsmessig fleksible politiske retningslinjer som gjør at rådgivningen kan tilpasses de tre første punktene, men fremdeles være i tråd med de politiske forventningene. Et overordnet bidrag i avhandlingen er videreutviklingen av begrepet situasjonsmusikalitet (Alterhaug, 2021; Karlsen, 2006) til begrepet oppdragsmusikalitet. Oppdragsmusikalitet forstår jeg som en tilstand hvor ulike sammensatte forventninger er fanget opp og lyttet til, og hvor profesjonsutøveren klarer å avveie mellom egne forståelser og ytre forventninger til oppdraget som skal utføres. En tilstand av balanse hvor det oppleves som at det er en felles forståelse på tvers av sammensatte forventninger, sett fra rådgivernes ståsted. Rådgivernes balansekunst kan dermed sies å handle om å utvikle en oppdragsmusikalitet hvor sammensatte forventninger fra ulike aktører harmonerer ikke bare for profesjonsutøveren selv, men også i den organisasjonen de er en del av, og sett i lys av politiske forventninger.

ABSTRACT Counselling in schools is important in order for pupils to receive the information, guidance, follow-up and help they need in order to settle in at school and make future career and educational choices (cf. Forskrift til opplæringslova § 22 (2009)). This thesis explores the ways in which counselling in Norwegian secondary and upper secondary schools is formed in the meeting with complex expectations. More specifically, the thesis focuses on counselling in the intersection between school, local community and pupil expectations, political guidelines, the counsellors’ own professional assessments and their role in this interaction. The data have been collected in two research projects (cf. Buland et al. (2014); Mordal et al. (2015)) and the thesis is based on new analyses of parts of the qualitative material. This thesis has a sociological and pragmatic basis and applies an abductive approach in its analyses. The thesis looks at counsellors in the framework of street-level bureaucracy and that have to interpret political guidelines and apply these in practice (Lipsky, 1980, 2010; Winter, 2003; Zacka, 2017). Schools and wider society can be thought of as key contexts that frame and create expectations of the counsellor’s role. The interpretative flexibility (Pinch & Bijker, 1987) of political guidelines seems to have an effect on counsellors’ choices and the format counselling takes in its meeting with complex expectations. Further, improvisation (Alterhaug, 2021; Karlsen, 2006) in counselling can be important for the meetings between counsellor and pupil. More specifically, this seems to be related to the fact that pupils experience being acknowledged (Aubert, 2009; Honneth, 2008). The research questions used focus on 1) contextual expectations of counselling by the school and local community, 2) political expectations of counselling in the meeting with counsellors’ core values and 3) relational expectations of counselling in the meeting with pupils. This thesis uses case studies and focus groups as a method for data collection. Article 1 (Mathiesen et al., 2014) is a comparative case study of counselling in nine upper secondary schools that includes 51 focus group interviews with a total of 130 respondents (counsellors, teachers, parents, pupils and management) and describes the way in which local context shapes counselling in schools. Article 2 (Mathiesen & Gunnarsdóttir, 2021) analyses 12 focus group interviews with 35 counsellors in upper secondary schools and focuses on how the counsellors view the recommendation on shared counselling services and a holistic view of pupils in counselling practice. Article 3 (Mathiesen, 2022) analyses 19 focus group interviews with 71 pupils and focuses on the way in which pupils experience their meetings with counsellors. The counsellors’ balancing act is about balancing multiple expectations simultaneously: pupils’ relational expectations, the school’s contextual expectations and visionary expectations in political documents about the contribution of the counselling to society and to individuals. These expectations seem to be interpreted in the light of the counsellor’s understanding of what is in the pupil’s best interests, as well as holistic counselling, the requirements of the local context for what counselling should contribute, the resources the school has set aside for counselling and the level of internal cooperation at the school. This thesis seeks to shed light on the way in which the contextual expectations of the school and local community, political expectations in the meeting with the core values of counsellors and relational expectations in the meeting with pupils influence the way in which counselling at the school is understood and practised. This thesis produces new knowledge about the way in which counsellors form part of a continuous interpretational process between different contextual, relational and interpretatively flexible political guidelines that have an impact on reflections on counselling in schools. The findings of this thesis indicate that counselling is shaped as a result of counsellors interpreting the expectations that are made of them and adapting their practice (1) in light of the contextual conditions at the school and in the local community and (2) in light of their own values and basic understanding of their own mission, i.e. what the counsellors themselves believe the school’s counselling should contribute. Factors that come into play are the level of resources allocated by the school to the required counselling, the school’s general resource budget, the tradition of staff interaction and any expectations in the local community as to what the school should contribute when it comes to the future choices of young people. Counselling is further shaped (3) in light of pupils’ expectations of the counsellor’s conduct in meetings between them, i.e. that the counsellor adapts his or her conduct based on the pupil’s needs in the given meeting. And (4) in light of interpretatively flexible political guidelines which enable counselling to be adapted to the first three points, but still to remain in line with political expectations. A general contribution from this thesis is the further development of the concept of situational musicality (Alterhaug, 2021; Karlsen, 2006) to the concept of task musicality. Task musicality is understood to be a state in which various complex expectations are captured and listened to and in which the professional practitioner is able to balance his or her own understandings with the external expectations of the task to be performed. A balance where it is felt that there is a common understanding across complex expectations, seen from the counsellor’s point of view. The counsellors’ balancing act can therefore be said to consist of developing a task musicality where the complex expectations of different actors harmonise not only for the professional practitioner, but also in the organisation of which they are part, as well as in the light of political expectations.