Beskyttelsesfaktorer og resiliens hos unge voksne som har opplevd omsorgssvikt i barndommen

Abstract

Jeg har i denne studien undersøkt hvilke beskyttelsesfaktorer som bidrar til resiliens hos barn som utsettes for omsorgssvikt i barndommen. Hensikten med oppgaven er økt innsikt og kunnskap om hvorfor noen barn og unge som blir utsatt for omsorgssvikt i barndommen klarer seg bedre enn andre, og hvilke beskyttelsesfaktorer som er viktige i utviklingen av resiliens. Fokuset rundt denne studien ligger dermed rundt faktorene som har hatt dempende effekt på risikofaktorene.

Den metodiske tilnærmingen i denne studien er kvalitative intervjuer, hvor utvalget består av seks unge voksne, som har opplevd omsorgssvikt i barndommen. Analysen av funnene ble gjennomført ved hjelp av tematisk analyse. Funnen er kategorisert og utarbeidet gjennom analysen og oppdelt inn i fire hovedtema; Utrygge omsorgsituasjoner som risikofaktorer, gode nettverk og fritidsaktiviteter som beskyttelsesfaktorer, støttende og/eller manglende hjelp fra ulike instanser, som barneverntjenesten og skolen og de unges positiv og/eller negativ utvikling i dag. De empiriske funnene i studien viser at gode nettverk og ulike fritidsaktiviteter var essensielle beskyttelsesfaktorers. Det var på mange måter samsvar mellom mine funn og tidligere forskning når det gjelder hvilket beskyttelsesfaktorer som bidrar til resiliens hos barn som utsettes for omsorgssvikt, samtidig som det også er noen beskyttelsesfaktorer som ikke har påvirkning min studie, men som er viktige og grunnleggende i andre studier.

Det var lite forskning på hvorvidt andre instanser, som barneverntjenesten, barne og ungdomspsykiatri (bup) eller samfunnet griper inn tidlig nok, og gir rett hjelp til rett tid. Her ligge informantens erfaringer i grunn. Konklusjonen er at de ulike instansene grep inn for sent, da informantene bodde i utrygge omsorgsituasjoner i lengre perioder.

Resultatene i studien indikerer at de unge voksne har vist seg resiliente i ulike grader ved hjelp av beskyttelsesfaktorene. Selv med psykiske lidelser og sosiale vansker, har tre av informantene utviklet resiliens i en svakere grad, ettersom de har vist en positiv utvikling, som å være ute i arbeid, studere og å ha fremtidsplaner og pågangsmotet.

In this study, I have investigated which protective factors contribute to resilience in children who are exposed to neglect in childhood. The purpose of the thesis is to increase insight and knowledge about why some children and young adults who are exposed to neglect in childhood do better than others, and which protective factors are important in the development of resilience. The focus around this study is thus around the factors that have had a dampening effect on the risk factors.

The methodological approach in this study is qualitative interviews, where the sample consists of six young adults, who have experienced neglect in childhood. The analysis of the findings was carried out using thematic analysis. The findings are categorized and prepared through the analysis and divided into four main themes; Unsafe care situations as risk factors, good networks and leisure activities as protection factors, supportive and / or lack of help from various agencies, such as the child welfare service and the school and the young adult's positive and / or negative development today.

The empirical findings in the study show that good networks and various leisure activities were essential protection factors. There was in many ways a correlation between my findings and previous research regarding which protective factors contribute to resilience in children who are exposed to neglect, while there are also some protective factors that do not affect my study but are important and fundamental in others. studies. There was little research on whether other agencies, such as the child welfare service, bup or the community intervene early enough, and provide the right help at the right time. This is where the informant's experiences are based. The conclusion is that the various agencies intervened too late, as the informants lived in insecure care situations for long periods.

The results of the study indicate that the young adults have shown resilience to varying degrees using the protection factors. Even with mental illness and social difficulties, three of the informants have developed resilience to a lesser degree, as they have shown a positive development, such as being out at work, studying and having future plans and courage.