| dc.description.abstract | Avhandlingen undersøker konseptet “kjærlighet” i barnevern og sosialt arbeid. Både nasjonalt og internasjonalt har konseptet vært diskutert i akademia og praksis. I 2018 ble konseptet innført i formålsparagraf §1-1, i Norges barnevernlov. Kjærlighet ligger i moralske og etiske domener, og har derfor innflytelse på flere kompetanseområder, som praktiske ferdigheter, faglig kunnskap og yrkesutøvelse. Konsepter er tilknyttet språket vi bruker og har betydning, blant annet da vi informerer, lærer, deler virkelighet, uttrykker behov, bygger og vedlikeholder relasjoner. Derfor viktig med bevissthet om konsepter. Problemstillingen for masteroppgaven er:
Hvordan kan konseptet kjærlighet forstås og praktiseres av barnevernspedagoger og sosialarbeidere?
Metoden brukt var the integrative review og constant comparison method. Data bestod av tekster, og allerede innsamlet data. Arbeidsmetodikken innebar strategiske litteratursøk, evaluering og analyse. Hensikt var å presentere oversikt over funn og diskutere i forhold til problemstilling. Funn i avhandlingen viser til konseptet byr på utfordringer og muligheter. Historien viser at kjærlighet alltid har vært en del av arbeidet, og motivasjon for bekjempelse av dårlige levekår. Konseptet ble innført i Norsk lov på bakgrunn av oppdatert rettssikkerhet, og fokus på medvirkning, hvor barn og familier i kontakt med barnevernet eller tilknyttede systemer, har ønske om å bli møtt med kjærlighet. Konseptet ses i sammenheng med faglige begreper som empati, medfølelse, omsorg, nestekjærlighet, anerkjennelse, og etikk. Sosial kjærlighet er utgangspunktet, ikke romantisk/sensuell. Sentral teori var også Honneths anerkjennelsesteori, om kjærlighet, rettigheter og autonomi, og “the love ethic” som kjærlighets-basert og relasjonsbasert praksis, hvor kjærlighet ses som verb, og deltakende følelse. Det vises til kjærlighet som behov, nærhet og tilknytning, deltakelse og som nøkkel for samarbeid, og suksess. Noen utfordringer presentert var mellom det personlige og profesjonelle, skjønnsutøvelse, samt om krav om å vise eller påvise følelser. I tillegg var det spørsmål om bla. rammer, ressurser, symbolpolitikk og barnets beste. Det henvises ofte til lite forskning om kjærlighet innenfor temaet, og konklusjon er bla. at det trengs mer forskning. Dette fordi konseptet har flere aktuelle potensialer til fordel for mennesker og samfunn. Kjærlighet kan integreres i ulike og sentrale teorier og praksiser. | |
