| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven utforsker hvordan barnevernsansatte opplever arbeidet med å forstå og vurdere omsorgskompetanse hos minoritetsetniske foreldre. For å søke etter svar på dette har det blitt utført kvalitative dybdeintervju med fem saksbehandlere ved fire forskjellige kommunale barnevernstjenester. Blant teoretiske perspektiver presenteres fire-perspektivmodellen for kommunikasjon og tilnærminger til interkulturell kommunikasjon. I tillegg gjøres det rede for kritisk refleksjon med hensikt å belyse intervjupersonenes opplevelser omkring det å forstå og vurdere omsorgskompetanse hos minoritetsetniske foreldre.
Studien har en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming hvor intervjupersonenes erfaringer og opplevelser knyttet til å forstå og vurdere omsorgskompetanse hos minoritetsetniske foreldre er sentralt. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Clark og Braune sin seksfasemodell for tematisk analyse og resulterte i tre hovedfunn: (1) En helhetlig og mangfoldig omsorgsforståelse, (2) Utfordringer for kommunikasjon og forståelse og (3) Den barnevernsansattes strategier. Funnene viser at barnevernsarbeiderne anser omsorgsbegrepet som er vidt begrep, og de vektlegger en helhetlig tilnærming i arbeidet med å forstå og vurdere omsorgskompetanse. Samtidig erkjenner de at det er et kulturelt aspekt til stede. Funn viser at kommunikasjon og felles forståelse, herunder språk, tolkebruk og tid er sentrale faktorer som kan skape utfordringer i møter mellom saksbehandler og minoritetsetniske foreldre. Oppgavens funn viser også hvordan barnevernsarbeiderne opplever kulturkompetanse, bevissthet omkring seg selv og refleksjon alene og sammen med andre som viktig for å forstå og vurdere omsorgskompetanse hos minoritetsetniske foreldre.
Studien peker på hvordan saksbehandlernes erfaringer knyttet til forståelse og vurdering av omsorgskompetanse hos minoritetsetniske foreldre er komplekst. Den viser til at det tilstrebes å møte familier likt, og samtidig ta høyde for flere faktorer for å sikre en helhetlig forståelse og vurdering. Likevel gjør visse utfordringer seg gjeldende i møter mellom barnevernet og minoritetsetniske familier. | |