Kjærlighetsutøvelse på barnevernsinstitusjon

Abstract

Hensikt: Denne masteroppgaven undersøker miljøterapeuter på barnevernsinstitusjon sine refleksjoner om- og erfaringer med å utøve kjærlighet i det barnevernsfaglige arbeidet, i lys av kjærlighetskravet i lovendringen fra 2018 (Barnevernloven, 1992, §1-1). Kjærlighet har tradisjonelt vært et begrep man forbinder med familierelasjoner, og det at det nå skal forventes av barnevernsarbeidere å utøve kjærlighet har blitt omdiskutert. Hensikten med prosjektet er å gi miljøterapeutene en stemme og beskrive hvordan de forstår kjærlighet som begrep i det barnevernsfaglige arbeidet. Samt hva om det er noen forskjell på den private og den profesjonelle kjærligheten, og om kjærlighet i det hele tatt er forenelig med profesjonalitet og et evidensbasert barnevern. Overordnet problemstilling: «Hvilke refleksjoner og erfaringer har miljøterapeuter på barnevernsinstitusjon ved det å utøve kjærlighet i en profesjonell setting?» Metode: Studien har en kvalitativ metodisk tilnærming og er basert på seks semistrukturerte forskningsintervjuer med faglærte ansatte på flere barnevernsinstitusjoner i Norge. Vitenskapssynet studien inntar er sosialkonstruktivisme, der kjærlighet blir ansett som et sosialt konstruert begrep. Ved bruk av tematisk analyse indentifiserte jeg fire overordnede temaer: faktorer som informerer forståelse av kjærlighet i en profesjonell setting, handlinger som utgjør kjærlig praksis, personlig kjærlighet kontra profesjonell kjærlighet og relevans av kjærlighet i barnevernsfaglig arbeid. Funn: Hovedfunnene fra studien viser at miljøterapeutene trekker et tydelig skille mellom den kjærligheten de utøver på jobb og den de utøver på privaten. Det empiriske materialet viser også at miljøterapeutene erfarte at det er var enklere å fortelle om handlinger de anså som kjærlige fremfor å definere hva profesjonell kjærlighet betyr for de på et generelt og overordnet nivå. Resultatene fra studien sett i lys av tidligere forskning og valgt teori tyder også på at kjærlighet er et tidvis diffust begrep som det kan være vanskelig å definere, og dermed fastslå utøvelsen av. Flere av informantene var skeptiske til å anvende kjærlighet om deres arbeid, og fant det mer nærliggende å benytte ord som omsorg. Allikevel var de alle opptatt av å bli oppfattet som varme, omtenksomme og trygge av ungdommene de jobber med. De rapporterte liten grad av strukturelle føringer for hvordan de skulle utøve kjærlighet i praksis, samt at de trivdes med å kunne definere kjærlighetsutøvelsen selv.

Purpose: This master thesis examines social workers at residential child care homes' reflections and experiences around exercising love in social work, considering the change in the Child Welfare Act from 2018, where it says that children should be met with love (Barnevernloven, 1992 §1-1). The term love has traditionally related to relations within the family, and the fact that it is now expected from environmental therapist is disputed subject. The purpose of this project is to give social workers at residential child care homes a voice and describe how they understand love as a concept in social work. Also, if there is a difference between the love they exercise at home and at work, and if love is compatible with professionalism and a evidence based social work. Overall research question: "What reflections and experiences do social workers at residential child care homes have when it comes to exercising love in a professional setting?" Method: The study has a qualitative methodological approach and is based on six semi-structured research interviews with educated social workers at several residential child care homes. This thesis uses social constructionism as a philosophy of science, where love is considered a social constructed concept. Using a thematic analysis, I identified four overall themes: factors that inform understanding of love in a professional setting, actions that constitute loving practice, personal love versus professional love and love’s relevance in social work at a residential child care home. Results: The main result from this study shows that social workers draw a clear line between the love they exercise at work and the one at home. The empirical material also points to the fact that social workers found it easier to talk about actions that would be considered loving, rather than defining professional love at an overall and general level. The results from this study, considering the previous research and chosen theory shows signs that love is an occasionally difficult term and concept to define, and thus determine the exercise of. Some of the informants where skeptical to using the word love in their work and found it more prominent to use the term care. Yet, they were all concerned with being perceived as warmth and loving from the children at the residential child care home. They reported little structural guidance about exercising love in practice, and that they enjoyed being able to define the practice of love themselves.