Hvilke mulige utfall kan man tenke seg blir resultatet når barnevernsreformen skal implementeres, og hva kan gjøres for å øke sannsynligheten for at reformen kommer på plass og at resultatet blir best mulig?

Abstract

Barnevernsreformen, som også er en oppvekstreform, ble iverksatt 01.01.22. Reformens intensjon er å forebygge at barn og deres familier skal utvikle alvorlige vansker, og dette skal løses ved at kommunen får økt grad av ansvar for det helhetlige tilbudet til barn og deres familier. Hovedtanken bak dette er at det er den enkelte kommune som best vet hvilken hjelp innbyggerne kommunen trenger. Målet er rett hjelp til rett tid, på rett sted. Problemstillingen i denne kvalitative undersøkelsen var slik: «Hvilke mulige utfall kan man tenke seg blir resultatet når barnevernsreformen skal implementeres, og hva kan gjøres for å øke sannsynligheten for at reformen kommer på plass og at resultatet blir best mulig?» Studien har vært gjennomført i form av dybdeintervjuer av ansatte i 3 ulike kommunale barneverntjenester, og problemstillingen besvares ved at empirien sees i lys av tre konkurrerende implementeringsteorier samt den alternative translasjonsteorien. Formålet er å gi innsikt i hvordan denne reformen er planlagt implementert i kommunal barneverntjenesten, og hvordan de ansattes opplevelser og meninger om reformen vil kunne påvirke implementeringen sett i lys av implementeringsteoriene. Hovedfunnene viser en implementeringsprosess sterkt preget av lokale oversettelser og empirien underbygger dermed translasjonsteorien. Noen deler av reformen, for eksempel de økonomiske incentivene, innføres ovenfra og ned, og vil komme raskt på plass. Andre deler av reformen, som for eksempel en forventning om økt grad av samarbeid innad i kommunene, fremstår som frikoblet; det er gode intensjoner og ett ønske om å gjennomføre dette, men foreløpig er det ikke tegn til endring i praksis. Reformen er også gjenstand for ulik oversettelse i de ulike kommunene, men også på de ulike nivå i den lokale barneverntjenesten. Reformen er sett på med både forventning og likegyldighet, og selv om denne studien ikke kan utelukke at reformen vil støtes ut av barnevernet i fremtiden, kan det heller ikke utelukkes at med tid, sterke og kloke oversettere, felles innsats og planlagte endringer reformen vil kunne gi den ønskede effekt i barnevernet og kommunen.

The ‘Child Welfare reform’, also referred to as an Early Childhood reform’ was implemented by 01.01.2022. The intention of this reform is to prevent serious struggles for children and their families and is meant to be resolved by leaving the Local Counsils with greater responsibilities for the overall services offered to children and their families. The main idea behind this change, is the thought that the Local Counsils know their citizens the best, and how to give them the help they need. The goal is – the right help at the right time and place. The issue in this qualitative study is defined by «Which possible outcomes is thought to be the result of the implementation of the Child Welfare reform, and what can be done to increase the possibilities of implementation, and the best possible outcome? » This study has been done by in-depth interviews of employees within 3 different municipal Child Welfare offices, and the issue is answered by the empirical view of three conflicting theories of implementation as well as the alternative translation theory. The purpose of this study is to provide insight to how this reform has been prepared beforehand within the Local Child Welfare offices, and how the employees’ experience of this reform would potentially affect its implementation, given the implementation theories. The main findings of this study show an implementation process greatly impacted by translations, and therefore, the empirical evidence substantiates the translation theories. Some parts of the reform, in example, the economic incentives, comes from top-down, and will be implemented early. Other parts of the reform, in example, the expectation of better cooperation with the Local Council, seems almost disengaged; good intentions, and a desire to see it through, but so far, no practical change, in sight. The reform is also a victim of conflicting translations within the different Local Councils, but also within the different levels of each Local Child Welfare office. The reform is viewed with both expectation and indifference, and even though this study might not exclude the possibility of the Child Welfare rejecting the reform in the future, it will neither exclude the possibility that with the help of time, strong and wise translators, a common effort and planned change of the system, the reform could result in the desired effect within each Local Council and Local Child Welfare office.