Show simple item record

dc.contributor.advisorJens Kaae Fisker
dc.contributor.authorCharlotte Torjusen Byberg
dc.contributor.authorCathrine Eide
dc.date.accessioned2022-09-23T15:51:20Z
dc.date.available2022-09-23T15:51:20Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.uis:inspera:109900289:9794092
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3020972
dc.description.abstractI dagens byutvikling- og byplanleggingsprosesser er innbyggermedvirkning et viktig virkemiddel for å utvikle nye og mer treffsikre løsninger, mobilisere ressurser, samt gode lokalsamfunn. Innbyggermedvirkning handler om å finne ut hva lokalbefolkningen og andre interessenter i et område mener. For å sørge for at alle berørte parter får mulighet til å bli hørt og delta i relevante dialoger, krever det at dagens kommuner tilrettelegger for engasjement og aktivt medborgerskap. Men, selv med de mest sofistikerte metodene for medvirkning, støter man fremdeles på problemer; befolkningen føler oversett og det er få reelle endringer i maktstrukturene i medvirkningsprosessen. I tillegg er det utfordrende å komme i kontakt med personer som har viktige meninger, og man når ikke bredt nok ut i lokalsamfunnet. Disse utfordringene krever at dagens kommuner må jobbe annerledes, utfordre etablerte rolleforståelser, og bruke nye verktøy og metoder for innbyggermedvirkning. Dette endringsarbeidet, ønsker vi å undersøke i vår masteroppgave. Denne masteroppgaven skrives i samarbeid med forskningsprosjektet SOSLOKAL: «Sosial bærekraft som ny driv i samfunnsutviklingen» og Stavanger kommune som er deltakende i prosjektet. Soslokal skal undersøke hva sosial bærekraft betyr i en lokal og norsk kontekst, og har som hovedmål å utvikle sosial bærekraft som en kjerneverdi for lokalsamfunnsutvikling. Vår avhandling har fulgt prosessen som omhandler samskaping som styringsform, hvor forskningsinnsatsen er knyttet til medvirkningsinitiativet Bylabratorium. Bylabratorium, heretter kalt Bylab, blir gjennomført i Kvernevik i Stavanger kommune, og kobles opp mot arbeidet med det kommende områdeløftet. En Bylab er en arena for samskaping, og skal engasjere og mobilisere lokalsamfunnsaktører til å delta i by- og stedsutvikling. På denne måten kan samskaping bidra til en sosial bærekraftig samfunnsutvikling. Formålet med vår masteroppgave er å undersøke mobiliseringsprosessen som skjer i forbindelse med denne nye samarbeidsformen. Fra vårt endringsledelsesperspektiv er vi interessert i å se hvordan Stavanger kommune benytter nye metoder for å legge til rette for aktivt medborgerskap og engasjement. For å sikre representativ deltakelse og fasilitere selve samskapingsprosessen, må man mobilisere lokalmiljøet. I denne studien har vi brukt mobiliseringsprosessen som et samlet begrep for to underordnede prosesser; rekruttering og medvirkning. For å visualisere mobiliseringsprosessen har vi utviklet en modell som gir retning for vår problemstilling; Hvordan påvirker mobiliseringsprosessen innbyggernes engasjement og eierskap? Gjennom en kvalitativ case-studie har vi søkt å kartlegge deltakernes opplevelser, både før og underveis i deltakelsen. Videre har vi undersøkt hvordan mobiliseringsprosessen var planlagt gjennom intervjuer med tre prosjektansatte tilknyttet Soslokal. I tillegg til å gjennomøre intervjuer har vi vært til stede under gjennomføringen av Bylab, som ikke-deltakende observatører. Våre funn viser at bruk av en nøkkelperson med tilknytning til Kvernevik har hatt stor betydning for oppslutningen til tiltaket. Ved å rekruttere gjennom en person som allerede har en relasjon til lokalmiljøet, oppgir mange av deltakerne at det legitimerer initiativet og skaper engasjement. Videre ser man at identifisering av deltakere har hatt stor betydning for engasjement og eierskap. Ved å invitere inn et utvalg av ressurssterke og engasjerte aktører med tilknytning til Kvernevik, har man et godt utgangspunkt for en aktiv deltakelse gjennom medvirkningsprosessen. Det som hadde størst betydning for deltakernes engasjement og eierskap var muligheten til å være samlet på tvers av lag og foreninger og oppleve et felles engasjement i en lokal kontekst, og bli inspirert av hverandres tanker og ideer. Videre ser man at gruppearbeidet hvor deltakerne selv kunne styre prosessen og delta i diskusjonen, var både engasjerende og motiverende. I tillegg var en aktiv fasilitator engasjerende og hensiktsmessig for gruppediskusjonene. Våre funn viser også til at det er behov for å utvide vår modell, med ytre faktorer som har påvirket mobiliseringsprosessen, samt effekter som viser hvordan prosessen kan fortsette videre utover Bylab. Vi har identifisert en ytre faktor, tillit, som har påvirket mobiliseringsprosessen både i forkant, underveis og i etterkant av Bylab. Dette har Stavanger kommune tatt høyde for, men det har trolig ikke vært nok, og må følges opp videre. Deltakerne ønsker oppfølging av prosessen som har begynt, og Stavanger kommune har derfor en glimrende mulighet til å pleie tillitsforholdet gjennom å styrke kommunikasjonen med innbyggerne i Kvernevik. Videre finner vi at Bylab har bidratt til en forbedret dialog, myndiggjøring av innbyggerne og en økt sosial kapital. Disse effektene strekker seg ut over Bylab sine fysiske rammer, noe som indikerer at deltakerne har et eierskap og engasjement som kommunen kan dra nytte av i videre arbeid med sosial bærekraftig lokalsamfunnsutvikling.
dc.description.abstractThis master's thesis is written in collaboration with the research project SOSLOKAL: «Social sustainability as a new driver in societal development» and Stavanger municipality which is participating in the project. Soslokal will investigate what social sustainability means in a local and Norwegian context, and its main goal is to develop social sustainability as a core value for local community development. Our dissertation has followed the process that deals with co-creation as a form of governance, where the research effort is linked to the participation initiative City-laboratory. City-laboratory, hereafter referred to as Bylab, will be carried out in Kvernevik in Stavanger municipality, and will be connected to the the upcoming area development. A Bylab is an arena for co-creation and will engage and mobilize local community actors to participate in urban and local development. In this way, co-creation can contribute to a socially sustainable societal development. The purpose of our master's thesis is to investigate the mobilization process that takes place in Bylab. From our change management perspective, we are interested in seeing how Stavanger Municipality uses new methods to engage and mobilize the local community, to ensure participation and facilitate the actual co-creation process. In this study, we have used the mobilization process as a collective term for two subordinate processes; recruitment and participation. To visualize the mobilization process, we have developed a model that provides direction for our thesis problem; How does the mobilization process affect citizens' commitment and ownership? Through a qualitative case study, we have sought to map the participants' experiences, both before and during the participation. Furthermore, we investigated how the mobilization process was planned through interviews with three project employees associated with Soslokal. In addition to conducting interviews, we have been present during the implementation of Bylab, as non-participating observers.
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleBylaboratorium i Kvernevik: Hvordan påvirker mobiliseringsprosessen deltakernes engasjement og eierskap?
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Studentoppgaver (SV-IMS) [1061]
    Master- og bacheloroppgaver i Endringsledelse / Kunst og kulturvitenskap / Samfunnssikkerhet / Dokumentarproduksjon

Show simple item record