| dc.description.abstract | Forbrukeratferd og forbrukerens kjøpsprosess er et tema som har blitt skrevet mye om og forsket på opp igjennom årene. Med veksten av internett og elektroniske kommunikasjonsverktøy har det åpnet opp for områder som må utforskes, og resultatene vil være viktige spesielt for bedrifter og markedsførere. I sammenhengen mellom kjøpsprosessen, holdninger til produkter og diverse informasjonskilder fra både bedrifter selv og andre forbrukere har det blitt identifisert et nytt felt å forske på. Eksisterende forskning har tatt for seg områdene mer separat, og vi har utviklet hypotesene ved å trekke sammen resultatene fra dette. Mye av den forskningen som har blitt gjort fokuserer på karakteristikker ved informasjonskilden elektronisk vareprat, og forbrukerne som kommuniserer. I denne sammenheng har forskerne prøvd å bevise at holdninger er forskjellige, men forklarer ikke mye om hvorfor holdninger er forskjellige og forbrukere blir påvirket. Dette vil også vi belyse i vår masteroppgave. Oppgaven er basert på teori som omhandler holdninger, forbrukernes kjøpsprosess, elektronisk vareprat, produktattributter, og sosial påvirkningsteori. For å undersøke påvirkningen på holdninger til et fokusprodukt, trådløse ørepropper, har kvantitativ metode med et eksperimentelt design blitt tatt i bruk. En spørreundersøkelse ble brukt for å samle inn data, og inkluderte en manipulasjon av seks ulike situasjoner, herav kombinasjoner, som respondentene tilfeldig fikk tildelt. Resultatene fra utvalget på 181 respondenter var uventet da ingen av våre funn var signifikante, og hypotesene ble forkastet. Vi har ikke funnet støtte for at det finnes forskjeller på hvor i kjøpsprosessen en elektronisk produktanmeldelse eller produktattributter har størst påvirkning på holdning. Videre så har vi ikke funnet støtte for at det er en forskjell på hvor forbrukere vektlegger andres meninger, eller produktets egenskaper og attributter, mest i kjøpsprosessen. Til slutt fant vi heller ikke støtte for hvorfor holdninger endres, og hvorfor folk blir påvirket. Mulige forklaringer på hvorfor vi ikke har funnet støtte blir også diskutert, hvor svakheter ved vår valgte metode og å bruke en annen teori for hvorfor holdninger endres blant annet blir nevnt. Selv om hypotesene må forkastes, tror vi fortsatt at det eksisterer forskjeller her, og kommer med forslag til fremtidig forskning som kan gjøres på dette området. | |