Inkluderende nabolagssentrum - Medvirkningsmetoder i kommunale planprosesser
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3021864Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (SV-IMS) [1267]
Sammendrag
Medvirkningsmetoder i kommunale planprosesser er sentrale for å skape et inkluderende ogbærekraftig samfunn. Strand kommune er i gang med kommunesplanens arealdel for2023-2035, der de har satt som mål å utvikle et nabolagssentrum i hvert befolket nabolag. Etnabolagssentrum er i denne sammenheng det geografiske området som kommunen definerersom sentrum i et gitt nabolag. Denne oppgaven gir innsikt for kommuner og arealplanleggereom utvikling av nabolagssentrum ved bruk av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.Det ble gjennomført åtte gruppeintervjuer med lokale råd, organisasjoner ogunderrepresenterte eller sårbare grupper om nabolagsutvikling, og det ble gjennomført enspørreundersøkelse blant allmennheten som en form for innbyggermedvirkning. Funnenediskuteres i sammenheng med opplevd tilgjengelighet, sosial eksklusjonsteori og kommunaleplanprosesser. Noen av hovedfunnene er at innbyggere med begrensede mobilitetsevner harstørst behov for nabolagssentrum samtidig som denne gruppen er de mest sannsynligebrukerne av fremtidige naboalgssentrum. Citizen participation methods in municipal planning processes are central to creating an inclusive and sustainable society. Strand municipality is undergoing the process of creating a spatial plan for 2023-2035, in which they have set a goal to develop a neighborhood center in every populated neighborhood. A neighborhood center, in this context, is the geographical area that the municipality defines as the center of a given neighborhood, as opposed to locality-based service centers. This thesis provides insights for municipalities and spatial planners on developing neighborhood centers using qualitative and quantitative research methods. It draws on eight group interviews conducted with local councils, organizations, and underrepresented or vulnerable groups about neighborhood development, and on a survey of the general public conducted as a form of citizen participation. The findings are discussed in relation to perceived accessibility, social exclusion theory, and municipal planning processes. A key finding is that citizens with limited mobility capabilities are most in need of neighborhood centers, and most likely to utilize them.