Historisk empati i møte med vanskelig historie : En kvalitativ studie av historieundervisning i ungdomsskolen

Abstract

Formålet med studien er å utforske hvordan et historisk tema som vekker følelser og moralsk respons påvirker undervisning der elever skal ta historiske perspektiver. I analysen er det brukt to historiedidaktiske tilnærminger: historisk empati og vanskelig historie. Historisk empati innebærer å ta en eller flere fortidige aktørers perspektiv. Dette skjer gjennom kognitiv kontekstualisering og affektiv innlevelse, og med bevissthet om egen historisitet. Vanskelig historie er brukt om møter mellom elever og representasjoner av en fortid preget av vold og undertrykking som regel iverksatt av statsmakter. Et annet kjennetegn er at vanskelig historie er sammenvevd med problemområder i nåtiden, og derfor vekker emosjonelle reaksjoner. Undervisningstemaet i prosjektet er et eksempel på vanskelig historie; kolonial imperialisme i Afrika. Avhandlingen gir empirisk kunnskap om læringsprosesser i undervisning som handler om vanskelig historie. Videre brukes de empiriske funnene i en teoretisk videreutvikling av begrepet historisk empati. Historisk empati ble tatt inn for første gang i læreplanen i samfunnsfag i Kunnskapsløftet 2020, noe som gjør en utforsking av denne tilnærmingen i norsk skolekontekst viktig. Studien er eksplorativ, pedagogisk aksjonsforskning. Denne forskningstilnærmingen søker å ta inn kompleksiteten i skolehverdagen, og den følger opp de sporene som blir viktige i forskningsprosessen. I tråd med dette, er problemstillingen vid: Hvilke muligheter og utfordringer ved historisk empati blir synliggjort når ungdomsskoleelever arbeider utforskende med vanskelig historie? For å undersøke problemstillingen, samarbeidet jeg med fem lærere om å planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg i fire klasser på én skole. Et komplekst datamateriale ble samlet inn, og inkluderer elev-, lærer- og forskerperspektiver. Resultatene presenteres i fem kapitler. De handler om elevenes førforståelser i møte med temaet; om elevenes spørsmål, arbeidsprosesser og læringsutbytte; om følelser og innlevelse; og om kompleksitet knyttet til holdninger og idealer rundt kulturelt mangfold. Funnene oppsummeres i en modell over historisk empati i møte med vanskelig historie, videreutviklet fra tidligere forskning. Empirien viser at innlevelse skjer intuitivt. Vanskelig historie aktiverer i stor grad følelser, ikke bare kognitive prosesser, noe som fører med seg både muligheter og utfordringer. Analysene indikerer at historisk empati kan utvikles gjennom affektiv innlevelse når elever går inn i roller som oppleves fremmede for dem. Samtidig kan sterke følelser gjøre at elevene tar i bruk forsvarsstrategier eller gir stereotype fremstillinger av historiske aktører. I skjæringspunktene mellom kontekstualisering og dimensjonene elevens nåtid og innlevelse oppstår det en affektiv og kognitiv dissonans mellom elevenes førforståelser og det historiske temaet. Dissonans rommer en mulighet for historisk empati når den skaper nysgjerrighet og et behov for å forstå, men blir dissonansen for sterk, kan det i stedet utløses motstandsstrategier som vanskeliggjør historisk empati. Mellom elevens nåtid og innlevelse, skjer det en bekreftelse av elevens nåtidige forståelse, og i ytterste fall en fordømmelse av de historiske aktørene. Dette underbygger at kontekstualisering er avgjørende for historisk empati. Samtidig viser empirien at det å bygge kontekst er en stor utfordring for elevene. Et viktig funn er at det synes uunngåelig at elevens nåtid påvirker læringssituasjonen. Elevenes førforståelser påvirker deres tolkninger av fortiden, men studien synliggjør at det historiske temaet også påvirker det som skjer i klasserommene. Det var ulike nåtidsforståelser knyttet til kulturelt mangfold og rasisme, og det gjorde undervisningssituasjonen kompleks. Følgelig bør lærere være bevisst om hvilke overordnete fortellinger som kan forme deres egne og elevenes førforståelser, og hvordan fortellingene kan påvirke relasjoner i undervisningen.

ENGLISH ABSTRACT The aim of this study is to explore how a historical topic which evokes emotional and moral responses, influences teaching situations in which pupils are encouraged to take historical perspectives. Two didactical approaches to history education have been applied in the analysis: historical empathy and difficult history. Historical empathy involves taking one or more historical actors’ perspective. This happens through cognitive contextualization and affective connection, and with awareness of one’s own historicity. Difficult history denotes meetings between pupils and representations of a past marked by violence and oppression, often state sanctioned. Another characteristic is that difficult history connects with problems in the present, and therefore evokes emotional reactions. The historical topic in this project is an example of difficult history: colonial imperialism in Africa. This thesis provides empirical knowledge about learning processes related to difficult history. The empirical findings form the basis of a discussion of the concept of historical empathy. This concept was included in the Norwegian social studies subject curriculum for the first time in 2020, which highlights the importance of an exploration of historical empathy in a Norwegian school context. The study is an explorative, pedagogical action research. This research approach acknowledges the complexity of school everyday life and follows the leads that turn out to be important during the research process. Consequently, there is an open research question: What opportunities and challenges related to ‘historical empathy’ is made visible when lower secondary pupils work inquiry–based with ‘difficult history’? To explore the research question, I cooperated with five teachers and planned, implemented, and evaluated a teaching plan in four 9th grade classes in one school. A complex data material was collected, including the perspectives of pupils, teachers, and the researcher. The results are presented in five chapters. They relate to pupils’ preconceptions of the historical topic; pupils’ questions, inquiries and learning outcomes; feelings and affective connection; and a complexity of attitudes and ideals related to cultural diversity. Central findings are summarized in a modified model of historical empathy, when the topic is an example of difficult history. The data reveals that affective connection happened intuitively. Difficult history activates feelings, not just cognitive processes, and this brings opportunities and challenges. The analysis indicates that historical empathy can be developed through affective connection when pupils enter roles of historical actors who were very different from themselves. On the other hand, strong feelings can provoke distancing strategies or stereotype portrayal of historical actors. In the intersections between contextualization and the dimensions the pupil’s present and affective connection, affective and cognitive dissonance occurs. This is due to the gap between pupils’ preconceptions and the historical topic. Such dissonance holds opportunities for historical empathy when it creates curiosity and a need to understand the past. However, if the dissonance is too strong, it may trigger strategies of resistance that makes it challenging for pupils to obtain historical empathy. In the intersection between the pupil’s present and affective connection, confirmation of pupils’ present ideas and, at worst a negative judgment of the historical actors, took place. This suggests that contextualization is crucial to achieve historical empathy. In addition, data reveals that weaving a context was a great challenge during the learning process. An important finding is that it seems inevitable that the pupil’s present influences teaching and learning situations. Pupils’ preconceptions influence their interpretations of the past, but this study makes visible that the historical topic also influences classroom practices. Different understandings of cultural diversity and racism were present and made the teaching situations complex. Consequently, teachers ought to be aware of hegemonic narratives that might shape their own and pupils’ preconceptions, as well as how those narratives may influence relations in teaching situations.