Emosjonsregulering i ruskollektiv

Abstract

Denne oppgaven handler om emosjonsregulering i ruskollektiv. Tiltaket jeg har undersøkt bruker traumebevisst omsorg i sin tilnærming. Emosjonsregulering er en av tre viktige faktorer i denne tilnærmingen. Jeg har brukt kvalitativ metode med en hermeneutisk forståelse og har foretatt seks delvis strukturerte intervju. I analysedelen er det brukt temabasert analytisk tilnærming i et sosialkonstruktivistisk perspektiv. Informantene mine er seks ungdommer fra tre ulike avdelinger innenfor samme tiltak. Alle har mottatt behandling gjennom tiltaket i minst et halvt år. Det er fire gutter og to jenter representert. Intervjuene er delt inn fire temaer og handler om informantenes følelser, hvordan de håndterer vanskelige følelser, hjelpen de får angående dette og læring og forandring gjennom behandlingen. Fire av informantene har fortalt at de følte at deres følelser var veldig mye sterkere enn andre på deres alder og noen av dem har slitt med dette hele livet. Alle informanten har lært ulike reguleringsstrategier som holder dem inne i tolleransevinduet i større grad enn tidligere. De nevnte distraksjon på ulike måter, rus, skrive ned tankene sine, snakke om det, gå ut av situasjonen og tenke på konsekvenser av handlingene sine som måter de håndterte vanskelige følelser på. Alle ungdommene fortalte om tette relasjoner til miljøterapeuter som betyr veldig mye for dem. De har tatt dem på aktiviteter alene og klart å snu tankene deres ved å stille kritiske spørsmål. Enkelte har kalt de ansatte for «pappa», «ekstra sett med foreldre» og «familie». De ansatte har strukket seg langt for å stille opp for ungdommene, men det har også blitt fortalt om enkelte hendelser der de ansatte har reagert på lite hensiktsmessige måter. Ungdommen har trukket frem noen småting som de skulle ønske hadde vært annerledes og gjort behandlingen enda bedre. Jeg spurte ungdommene om noe hadde endret seg siden de startet i behandlingen på tiltaket, og alle mente at de hadde blitt bedre på å håndtere følelsene sine gjennom prosessen. Ungdommene var på ulike steder i prosessen med følelsesregulering og noen har hatt større utfordringer med dette enn andre. En informant fortalte at han tidligere aldri snakket om følelsene sine, men at han når har flere positive følelser og har lært å kontrollere de vanskelige gjennom behandlingen. En annen informant fortalte at hun har lært at det ikke bare er andre som skal gjøre noe annerledes i vanskelige situasjoner, men også hun selv. Hun sier også at det er mange som sliter med å forstå at de ansatte bare vil dem godt og at hun var en av dem. En tredje informant fortalte han var langt fra perfekte på håndtering av følelser, men at han har kommet langt i forhold til hvor han var når han startet behandlingen.